+47 926 35 514
350 SL – ikonisk luksus-cabriolet til folkelig pris

350 SL – ikonisk luksus-cabriolet til folkelig pris

Få biler er blitt mer ikoniske klassikere enn SL-modellen til Mercedes. I over 60 år har de gitt folk med god råd en kjærkommen mulighet til å vise det samtidig som de har fått vind i håret. Vi andre har fått noe å drømme om, og å sikte mot. 107-generasjonen er ikke den mest verdifulle SLen i dag, men den er den kanskje mest kjente fra både film, TV og ukeblader. 

«Ikke mest verdifulle» er godt nytt for de fleste av oss. Det antyder at det er mer realistisk enn noen gang å la drømmene rusle avgårde om en liten, sportslig cabriolet med stor stjerne i grillen. Og har du lyst til å drømme på plass bak rattet mens du studerer de mange detaljene, kan du nå gjøre det i butikken hos oss i Ørje. Der står nemlig bilen på bildene og venter. Kanskje på deg… 

Det var modellen 190 SL som la grunnlaget for legenden allerede i 1955. «SL» sto på snusfornuftig Mercedes-språk for «sport, leicht», og bilen var med andre ord ment som en liten og enkel roadster, egentlig uten de helt store luksus-ambisjonene. Men Mercedes var og er Mercedes, og uansett hva de gjorde så ble det et luksuriøst resultat – om ikke annet som følge av den gedigne byggekvaliteten i seg selv.  

I tillegg til den første 190en, kom også den litt fyldigere og langt mer avanserte 300 SL på femtitallet, som også kom som innelukket coupé-versjon med de berømte måkevinge-dørene. Både roadsterne og coupeene av disse er i dag blant verdens mest kostbare biler, noe som sikkert også har bidratt til ekstra popularitet til alle øvrige modeller som gjennom historien har båret den eksklusive «SL»-betegnelsen. 

Etter måkevinge-bilen på 50-tallet har for øvrig SL-betegnelsen blitt reservert for cabriolet-modellen, som har utviklet seg gjennom flere generasjoner med svært gjenkjennelige egenskaper.  

Vår bil tilhører som sagt den kanskje mest kjente av dem, med internkode R107, som debuterte til modellåret 1971, og ikke gikk ut før etter 1989. Parallellt gikk forresten også en coupé med litt lengre hjulavstand og baksete, benevnt som «SLC», men den gikk ut i 1981 og ble erstattet av den langt større SEC-modellen, basert på store S-klasse. 

Ifølge de som finregner på slikt har Mercedes kun hatt én modell i sitt program som er blitt produsert i et lengre tidsrom enn nettopp SL av 107-generasjonen. Konkurrentene blir ikke så mange flere, selv når man tar med øvrige bilmerker i utvalget. Bobla og 2CV er to av de få vi kommer på i farten. 

Nesten to komplette tiår med samme basiskonstruksjon fjerner all tvil om at bilen var vellykket. Så hadde da også Mercedes sine ingeniører, slik de gjorde på denne tiden, virkelig gått «all in» for å bygge en cabriolet så godt som uten cabrioletens vanlige svakheter. Avansert oppbygning og generøse marginer skulle gjøre at bilen ble stiv som en vanlig coupé selv med taket nede, og det har bidratt til å holde svært mange av dem på veien helt frem til i dag. 

19 årsmodeller gjorde SL av 107-generasjonen til et ikon og en klassiker som var gjenkjennbar nesten med øynene lukket. Populariteten var følgelig stor også gjennom hele livsløpet, selv om italiensk-amerikanske Cadillac Allanté hogg til seg en del av markedet i USA på slutten av 1980-tallet. For USA var selvsagt det viktigste markedet for disse bilene, og i pengesterke og solrike områder på vestkysten var det nesten flaut å ikke ha en SL på 1970-tallet. 

Det er nok å se noen gamle episoder av «Columbo» eller «Dallas» for å se hvor ikonisk denne bilen var allerede i sin samtid. Bobby Ewings stadige eierskap av en rød SL i sistnevnte serie sørget jo sågar for å gi den kallenavnet «Dallas-mopeden» i vår del av verden. 

Mens bilen ble solgt både med rekkesekser og V8 ellers i verden, fikk amerikanerne kun V8 fra starten av. Ellers i verden kunne man etterhvert velge mellom to V8er, 350 og 450, men i USA solgte man bare den største – kuriøst nok benevnt som «350 SL 4,5» til å begynne med. Selv med den store motoren var den tunge bilen ikke noe direkte råskinn, men med automatgir, skinninteriør og en rikholdig meny av mulig ekstrautstyr ble den en svært behagelig cruiser under Californias kveldssol. 

Det var der livet startet for bilen som vi har i butikken hos oss, også. En lege med adresse i Beverly Hills kjøpte bilen ny, og brukte den sparsomt i noen få år, før den skiftet eier. Da var livet i Los Angeles over, og nestemann tok den med seg hit til Norge, der den fikk skilter allerede i 1976. 

Årsmodellen 1972 gjør for øvrig at bilen har de vanlige, pene støtfangerne som den hadde i resten av verden. Nye krav i USA gjorde at de bilene som ble solgt der fikk mye større og mer klumpete støtfangere fra og med 1973, og mange som har importert nyere biler har fått tildels alvorlige sjokkskader når de har spurt om pris på europeiske støtfangere til sine biler… 

De siste årene har det nemlig kommet mange slike biler fra USA. Felles for svært mange av dem er at etter 30 og 40 år i California, har selv klimaet der begynt å tære på den avanserte konstruksjonen med dobbelt stål og innfløkte profiler i karosseribunnen. Denne bilen kom altså svært tidlig til Norge, og ser ut til å ha vært skånet for de verste påkjenningene i årene etterpå. Det som var av rustskader i gulvet er reparert på meget kyndig vis nå nylig, og en eldre omlakkering fremstår fremdeles som svært presentabel. 

Vi har nettopp hatt bilen hos salmaker for å få sydd opp et nytt cabriolet-tak til den, og den har selvsagt også separat hardtop, som var et meget populært tilvalg til disse bilene. Interiøret er fint, men heldigvis med litt patina. Det hjelper deg til å drømme litt når du setter deg inn bak rattet, enten du vil drømme deg tilbake til LA i 1972, eller til hvordan det må ha vært å komme kjørende i en slik bil i Norge i 1976.  

Begge deler må ha vært en fantastisk opplevelse, og nå kan det være din tur. Bilen ser fremdeles ut som «a million dollars», men nå er den heldigvis oppnåelig selv for folk som deg og meg!