+47 926 35 514
Fiat 500 Lusso – sjarmtrollet ingen kan si nei til

Fiat 500 Lusso – sjarmtrollet ingen kan si nei til

Vi har vært inne på det før også: Det er svært få bilmodeller i historien som bare vekker gode følelser hos folk i alle aldre, av begge kjønn, og i alle verdensdeler. Her skal vi imidlertid presentere en slik. Eller et par, for å være helt nøyaktig. For noen biler er så små og nette at de passer godt å presentere parvis, som et sett gode tøfler. 

Det dreier seg om Fiat 500. Ikke den moderne retro-versjonen som kom på markedet på 2000-tallet, men den opprinnelige, som ble produsert i stort antall og gjennom en lang periode på 1950-, 60- og 70-tallet. Og når en bilmodell vinner anseelse nok til å bli gjenstand for retro-heder flere tiår senere, da forstår man allerede at vi har med en aldri så liten legende å gjøre. 

Bilene på disse bildene er blant alle de forskjellige utgavene som ble produsert, nettopp av den generasjonen som gjerne regnes som «ur-500en», og som har stått modell for den moderne utgaven. Den røde er en 1969-modell, mens den blå er to år nyere. Og i praksis er de nesten flunkende nye begge to, ettersom vi har kjøpt dem fra en restaureringsspesialist i bilenes hjemland, og importert dem nå i vår. 

Fiat 500 var designet for å være liten, billig og svært enkel. Et italiensk svar på bilmodeller som VW boble og Citroën 2CV, for å ta de både størrelsesmessig og geografisk nærmeste konkurrentene. Italienerne er jo et stolt folk fullt av blomstrende følelser, og det var vel ingen overraskelse at de gjerne ville lage noe eget da de så hvilken suksess de små og billige folkebilene fra Tyskland og Frankrike hadde også innenfor deres egne landegrenser. 

Nå skal det sies at 500ens forgjenger, Topolino, allerede hadde vært på markedet siden 1930-tallet, og således faktisk hadde vært et kompakt og rimelig alternativ for folk flest siden før både VW-bobla og mange andre tilsvarende konkurrenter kom på markedet. Men Topolinoen var blitt håpløst gammeldags etter hvert, og med 500 ville Fiat lage en både like moderne, like billig og like enkel folkebil som konkurrentene – men i et enda mer kompakt og hendig format. 

Det siste kan høres ut som en nesten overdreven målsetning, men Italia er fullt av trange gater og smug der man tidligere kun gikk til fots, en og en i bredden, og Fiat 500 var ment som en bil som skulle friste selv de som egentlig hadde klart seg med en moped til å ta steget over fra Vespaen og til en firehjuling. 

500 kom på markedet i 1957, og ble mottatt med åpne armer på hjemmebane. Også ellers i Europa ble det solgt en god del av disse bilene, og de var et vanlig syn også i Norge. Som VW boble hadde 500en motoren bak, men i den lille Fiaten klarte det seg med en tosylindret motor på 17 hestekrefter. Bilen er da også ifølge tallrike kilder på nettet bare noen få millimeter over tre meter lang, noe som nesten er vanskelig å tro på selv når man ser bildene av den. «Kompakt» er ingen overdrivelse når det gjelder disse bilene.

Små oppgraderinger ble gjort hele veien, den mest synlige fra midten av 1965, da bilen i likhet med de aller fleste andre moderne biler fikk fronthengslede dører på det som gjerne omtales som F-generasjonen. Et par år senere fant man så tiden inne til å lage en litt mer påkostet versjon også av den lille og svært ujålete trotjeneren, og dermed så modellen som er representert her dagens lys: Fiat 500 L, eller «Lusso» for «luksus» på italiensk. 

I tråd med formatet ellers var graden av luksus også forholdsvis behersket, for å si det mildt. Utvendig fikk L-modellen litt ekstra kromlister rundt vinduene og beskjedne ekstra bumper guards på støtfangerne, samt finere hjulkapsler. Den store forskjellen var på innsiden, der sort vinyl på et oppgradert dashboard skilte bilen klart fra standardutgaven, og mer påkostede dørsider, midtkonsoll og gulvteppe i tekstilmateriale viste at her var det så menn en 500-eier som visste hva han eller hun ville ha som kom kjørende. 

Typisk nok fikk Lusso-utgaven et forholdsvis kort liv, da den allerede i 1972 gikk ut samtidig som den nye og adskillig mer moderne Fiat 126 kom på markedet. 

Våre to biler er altså fra 1969 og 1971, og begge kommer rett fra verkstedet hos en kyndig 500-spesialist som restaurerer slike biler i Palermo i Sør-Italia. Der har bilene blitt plukket helt ned, karosseriene har blitt utbedret for det lille som var å finne av rust, og lakkert opp med høye krav til både grunnarbeid og lakkfinish. Det samme kan sies om interiørene, som er sydd opp etter originalt mønster, med materialer og håndverksmessig utførelse i en slik klasse at bilene vil kunne kjøres rett på treff og utstillinger uten at man trenger å skjemmes over dem. 

Alt av slitedeler mekanisk er byttet ut med nye deler, og motor og girkasse har blitt fullstendig overhalt slik at de nå skal være å kjøre som den gang de var nye. 18 hestekrefter er uansett ikke egnet til å skremme noen, men bilene følger fint trafikken i 80 – 90 kilometer i timen. Den blå er for moro skyld finjustert litt ekstra, og den jobben viser at det skal lite til før man faktisk merker forskjell når utgangspunktet er så vidt beskjedent som det er her. 

Da vi hentet bilene på havna i Oslo fikk vi faktisk begge med oss på tilhengeren samtidig. Det er bare et eksempel på hvilke morsomme «Kodak moments» man kan få med disse små bilene, og maken til entydig positiv oppmerksomhet kan vi nesten ikke huske å ha opplevd med noen bil. Man skulle kanskje tro at å kjøre dem er en skremmende opplevelse i dagens trafikkbilde, men det går overraskende bra det også, selv om man aldri glemmer seg bort og tror man kjører en vanlig, moderne bruksbil. 

De fineste opplevelsene får man selvsagt langs litt mindre trafikkerte veier, gjerne med «makrell-taket» rullet tilbake på en fin sommerdag. Plassmessig er det mer å «ta av» enn man skulle tro, også for velfødde nordmenn som generelt nok er mer omfangsrike enn sydeuropeerne som disse bilene opprinnelig var myntet på. Det kan ikke oppfattes som noe annet enn en designmessig triumf over 60 år etter at bilmodellen ble introdusert – og det bekreftes som sagt også av de reaksjonene bilene vekker. 

Kom innom og se ved selvsyn, og se for deg hvordan sommeren vil bli med en slik liten sjarmør. Finner du ikke bilene med en gang du kommer inn, så gå litt rundt og kikk innimellom de andre bilene våre. Vi har mange store amerikanere inne for tiden, og rent visuelt fremstår de to Fiat 500ene som når man slipper to klinkekuler ned i en kasse appelsiner på butikkgulvet…