+47 926 35 514
1959 Cadillac – bilen man bare MÅ eie en gang i livet…

1959 Cadillac – bilen man bare MÅ eie en gang i livet…

1959 Cadillac – bilen man bare MÅ eie en gang i livet…

Få ting – ikke bare biler, men ting generelt – er blitt så ikoniske i løpet av så kort tid som Cadillacs 1959-modeller. Unnfanget i en tid da man til diametral forskjell fra i dag var opptatt av å bevise at alt var eller ville bli mulig i løpet av kort tid, ble designet så outrert at ingen kunne stille seg likegyldige til det.

Og i pakt med tidsånden syntes de aller fleste, både på hjemmemarkedet og ute i verden, at de var like grenseløst flotte som generelt grenseløse. Også her i Norge, der kun én slik bil ble solgt ny, men hvor det ved flere anledninger førte til bilder og panegyrisk omtale i avisene når en turist en sjelden gang dukket opp i en slik bil.

1959 Cadillac representerte det mange oppfattet som selve fremtiden i 1959. Ti år senere skulle amerikanerne klare å lande en mann på månen – og passende nok har nå det som en gang var «fremtidsbilen» rullet inn på gulvet i vår butikk i Ørje nå 50 år senere…

Amerikanerne var gjennom hele 1950-tallet ekstremt opptatt av alle de nye mulighetene som bokstavelig talt åpnet seg over hodene deres. Kanskje hadde de på denne tiden et så stabilt og godt grep om verden, at verdensrommet syntes som den naturlige veien å gå for å gjøre nye erobringer. Raketter og flyinspirasjon gjorde seg gjeldende i alt av amerikansk design fra denne tiden, og det skulle komme til å toppe seg i 1959-1960 i regi av Cadillac og diverse Chrysler-produkter, i hvert fall om man bruker kriterier som målbare halefinne-høyder og spisse vinkler.

Uansett, 1959 Cadillac ble det designet som for alltid ble stående igjen. Ikonet som alle følte noe i kontakt med. Beundret den gangen, ledd like høylydt av noen år senere, men likefullt et klassisk design som også passende nok fikk lov å bli designgeniet, og GMs første dedikerte designstudio-sjef Harley Earls siste verk, før han pensjonerte seg bare fem uker etter at 1959-modellene kom i salg høsten 1958.

I dag preger historiens skarpeste halefinner med de tydeligste aviatoriske trekkene og de mest åpenbart stikkflamme-inspirerte baklysene alt fra T-skjorter og vitsetegninger til brudekjoler og tråsykler. Det finnes tilsynelatende ingen ting i hele verden som ikke kan formgis med tydelig inspirasjon fra bilen som «alle» kjenner igjen. Og, som «alle» med et snev av bilinteresse har på sin bucket list over biler de en gang i livet må eie.

For mange av oss vanlig dødelige med høyst normale inntekter kan det synes som at akkurat det er litt for sent. For selv om svært mange slike biler har overlevd, ikke minst takket være at svenskene fattet interesse for dem lenge før alle andre og begynte å importere dem i hopetall allerede på 1970-tallet, har prisene også gått stabilt i den retningen halefinnene peker.

Eldoradoene, både den lukkede Seville-modellen og den åpne Biarritzen, førte an i priskappløpet som en følge av sin eksklusivitet og sine lave produksjonstall. Men de øvrige utgavene av fullsize-karosseriet har fulgt raskt etter. 1959 Cadillac kunne leveres som todørs coupe, firedørs sedan og convertible i den billigste «series 62»-versjonen, merkelig nok IKKE som convertible i den mer påkostede DeVille-versjonen, og som en meget påkostet firedørs sedan eller forlenget limousine med og uten delevegg i den dyreste Fleetwood-serien, før vi altså fant Eldorado Seville og Biarritz på toppen. 

Den ekstreme, italiensk-bygde Eldorado Brougham tronet på toppen, høyt, høyt over alle de andre, men den hadde et helt unikt karosseri med et Pininfarina-tegnet design. Til tross for at den var hyper-eksklusiv og kun ble bygget i 99 eksemplarer kommer således den litt på siden av hva de fleste forbinder med 1959 Cadillac. Det sier litt om hvor sterkt avtrykk disse ekstremt velbygde og lett gjenkjennelige halefinne-bilene har satt i bilhistorien.

Som tidligere nevnt ble kun én 1959 Cadillac solgt ny i Norge. Den var eid av den amerikanske ambassaden, og senere NATO-basen på Kolsås i Bærum, før den ble kjøpt av en av Oslos mest kjente rørleggere. Etter et motorhavari tidlig på 1980-tallet ble bilen stående i en garasje frem til den ble solgt etter eierens død for noen år siden, og den gjør etter sigende snart sitt comeback på norske veier.

Nok en bil kom til Norge rundt 1963-64, men det ble aldri mange slike biler her. Den du ser på bildene er nok faktisk en av de tidligste som kom. De mange dokumentene som følger bilen viser at den kom som flyttegods fra Oklahoma så tidlig som i 1980, men av ganske uforståelige grunner ble den aldri registrert før den ble solgt til neste eier i 1983 – av alle ting som følge av en «ønskes kjøpt»-annonse i Aftenposten.

På det tidspunktet skal det ha vært 7 1959 Cadillac i Norge, og den staselige Coupe DeVillen ble da også omtalt i en solid reportasje i Amcar Magazine da den hadde fått sine velfortjente, norske KB-skilter. Den ble solgt et par ganger i løpet av 1980-tallet, og endte for en periode i Trondheim, før den rakk å tilbringe en periode i Tromsø før den kom nedover hit for ikke så mange år siden.

Nå er det altså mulighet for nok en ny eier til å krysse av det helt store krysset på alle bilinteressertes bucket list. Den hvite lakken bilen fikk da den kom til Norge er fremdeles ganske fin, men etter 35 år er det fullt mulig å gjøre den enda bedre. Interiøret i blått og sort er også veldig fint, nesten litt for fint om man skal tro at det er det originale fra 1959 som sitter der fremdeles, men dokumentasjonen tilsier ikke at det skal ha vært byttet noen gang.

Og, det er ikke utenkelig, heller. Cadillac var virkelig toppen av kvalitet i like høy grad som design den gangen, og det merker man også på måten bilen kjører på. Denne føles langt mer moderne og behagelig å kjøre enn mange av sine samtidige konkurrenter, og dermed er det mange gode argumenter for å realisere denne drømmen, også ut over å eie et par av histoiens mest ikoniske halefinner.

Gratis er bilen ikke. Men du vil trolig bli positivt overrasket over den også, hvis du har fulgt med på utviklingen når det gjelder disse bilene. Investeringsperspektivet er også klart: «If you want to invest, buy land – they don´t make it any more», har det vært sagt i all tid.

Det samme kan utvilsomt også sies om 1959 Cadillac.