«Osteklokken» AMC Pacer – verdens bredeste småbil…

«Osteklokken» AMC Pacer – verdens bredeste småbil…

De som følger oss på Facebook, fikk forleden med seg et hemmelighetsfullt lite glimt av noe morsomt som vi har fått inn på gulvet. Nå er den striglet og klar, og vi synes det er uhyre stas å kunne presentere noe så sjeldent som en AMC Pacer X – eller en «ostkupa», som svensker og andre kalte den. 

Osteklokke var for øvrig ikke det eneste kallenavnet den uortodokse bilen fikk. I hjemlandet ble den ofte omtalt som «the flying fishbowl», og som man forstår er det altså fasongen og de store glassarealene som ga opphav til vitsingen.  Produsenten og konstruktørene tok ikke kallenavnene tungt. De hadde klokkertro på den nye bilen, og markedsavdelingen hos AMC gned seg i hendene over all gratisreklamen. I det hele tatt var det mye engasjement rundt bilen, som skulle bli noe helt nytt og spennende. 

Ikke alle husker AMC i dag, eller klarer helt å plassere merkenavnet. Men de var i sin tid USAs fjerde største bilprodusent, og den som klarte å holde ut lengst i konkurranse mot «de tre store». Ikke overraskende var en del av suksessen basert på at de mange ganger presenterte litt alternative løsninger til det GM, Ford og Chrysler sendte ut på markedet. AMC-konsernet ble dannet på 1950-tallet gjennom en fusjon av gamle hederlige Nash og Hudson, og blomstret på 1960-tallet med enormt salg av kompaktbilene fra Rambler-divisjonen. Gjennom oppkjøpet av Jeep i 1970 fikk de firehjulstrekk «i blodet», og lanserte historiens første høyreiste og «opptøffede» stasjonsvogn med firehjulstrekk, AMC Eagle, i 1979 – selve stamfaren til biler som Audi Allroad, Volvo XC70 og Subaru Outback. 

Men det holdt ikke evig. På 1980-tallet kom krisen, og Chrysler kjøpte restene. De beholdt og skilte ut Jeep som en egen divisjon, og skrinla vel strengt tatt resten som var igjen etter 1970-tallets eksperimentering, hvorfra du ser selve høydepunktet på disse bildene.  For man våget å tenke «utenfor boksen» da AMC Pacer skulle revolusjonere markedet for småbiler. Vel skulle den være kort, men det var ingen grunn til at den trengte å være smal, mente man hos AMC. Dermed ble den kort som en VW Passat, men bred som en fullsize Cadillac, ifølge reklamen. Og god takhøyde kombinert med store glassflater skulle bidra ytterligere til romfølelsen. 

Designet var som synes både moderne strømlinjeformet og fullt av smarte detaljer. Døren på høyre side var større enn den på venstre, for at baksete-passasjerene i størst mulig grad skulle gå ut av bilen på fortau-siden, der det var tryggest. Bilene fikk vinduspusserne skjut for is og snø under panserkanten, på samme måte som datidens større biler. Og de kunne leveres med skikkelige takrails, på samme måte som en stor stasjonsvogn. Motormessig tok de det minste de fant på lager, siden det var en småbil de skulle lage. Men siden vi snakker USA og 1970-tallet, var det minste de hadde på lager likevel ikke så fryktelig lite. Dermed hadde alle Pacer fra introduksjonen i 1975 enten 3,8 eller 4,2 liters rekkesekser, før den mot slutten av levetiden faktisk kunne leveres med 6,6 liters V8 også! 

Nå ble ikke bilen noen rakett til tross for den store sekseren, tungt og tradisjonelt bygd som den var. Men med standard automatkasse ble den brede, høye og korte bilen en svært komfortabel liten rakker, som dessuten ble ganske tøff i «sportsversjonen» Pacer X, med sportsfelger, digre emblemer på sidene, separate sportsseter og midtkonsoll med gulvspak. Med årene har Pacer gått fra å være en uglesett særing til å bli en skikkelig kultbil, og folk begynner nå å få opp øynene for dem også i samlerkretser. Det kommer selvsagt i takt med at det begynner å bli få igjen, til tross for at produksjonen i løpet av de fem årene slett ikke var ubetydelig. 

Så god tro hadde man på prosjektet, at det også ble markedsført med litt trøkk også i Europa. Selv i Norge ble det solgt noen Pacere, men om de fort ble ansett som litt ukurante i USA, så ble de nok ukurante på rekordtid her. Derfor er det skrekkelig sjelden man møter en slik liten sjarmør på norske skilter i dag. Pacer X´en fra 1975 som vi har fått inn i butikken i Ørje har da heller ikke norsk historie, men kom hit fra Sverige på sine gamle dager for noen år siden. Den er ingen utstillingsbil, men det har blitt gjort en omfattende restaurering på den som gjør at den er teknisk meget bra og fremstår som hel og fin med patinert interiør og nyere lakk.

Noen små kjøreturer under klargjøringen har understreket at dette er noe helt for seg selv, og den høster stor oppmerksomhet. Og så er det jo gøy å konstatere at de bilene som gir mest moro og mest tilbakemeldinger, ikke nødvendigvis er de dyreste. I dette tilfellet er det tvert imot!