Impala – familiemedlem søker ny familie etter 48 år

Impala – familiemedlem søker ny familie etter 48 år

Noen biler blir som integrerte medlemmer av familien, akkurat som et husdyr eller en god nabo. Det kan skje med kostbare sportsbiler og luksuriøse biler som setter seg i respekt allerede fra første stund, rett og slett som følge av en heftig prislapp. Men det kan også være mer vanlige biler som vinner på den langvarige sjarmen. 

En slik som bilen på bildene, en 1966 Chevrolet Impala convertible. Denne har etter 48 års eierskap forlatt sitt gamle hjem i USA, og står nå klar for å bli «adoptert» av en ny eier hos oss i butikken i Ørje. 

Sekstitallets Chevrolet Impala er ikke biler som roper høyt om sitt nærvær, eller er spesielt skrytete i uttrykket. Vel finnes det barske og sjeldne utgaver av de også, men i utgangspunktet var dette en av de mest solgte familiebilene i USA. og således biler som ble valgt på grunn av sine gjennomprøvede løsninger og trygge egenskaper. Biler som var enkle å ha med å gjøre, gjorde jobben de skulle, og som dermed var enkle å sette pris på. 

En Impala var for den jevne amerikaner omtrent det samme som en Ford Sierra var for nordmenn på 80-tallet. Men USA var selvsagt USA, så om man ønsket noe som var litt ekstra påkostet og ga litt ekstra luksusfølelse i hverdagen, kunne man selvsagt dra på litt ekstra og kjøpe Impalaen sin uten tak. Mange amerikanere tillot seg å ha utsikt mot stjernehimmelen fra sin relativt nøkterne bil, til forskjell fra her i Europa, hvor man holdt litt igjen på slikt. 

1966-utgaven av Chevrolets fullsize-modeller var en forsiktig facelift fra fjorårsbilene, som da var flunkende nye og fikk et enormt oppsving i anseelse takket være et iøyenfallende «Colaflaske-design». Dette har også i ettertid vist seg å være svært holdbart, og bilene ser den dag i dag tidløse og elegante ut. Derfor har de også hatt en jevnt høy popularitet, og de råeste utgavene med stor motor, «SuperSport»-utstyr og lekre farger har forlengst gått forbi langt mer eksklusive merker i prisnivå. 

Mange av de mest brutale utgavene har også blitt brukt opp i løpet av de over 50 årene som har fulgt, og fine utgaver av det som i sin tid var biler som fantes i stort antall begynner å bli vanskelig å komme over. 

Men noen har blitt bevart i overraskende god og korrekt tilstand. Og det er gjerne utgaver som ikke hadde de aller største motorene eller aller mest utstyr, men som derimot kom tidlig i eie hos folk som fikk et spesielt forhold til dem, og beholdt dem lenge. Som høyt elskede familiemedlemmer. Alle kan jo ikke ha hund… 

Bilen som står på gulvet hos oss, ser akkurat slik ut. Den har normalt utstyrsnivå, 283 cid motor som ikke er av de aller største, men likefullt en V8 med behagelig kraftoverskudd, og klassisk benkesete foran – som bidrar til at man enten kan få med totalt seks passasjerer, eller kanskje heller én spesiell passasjer som man kan trekke inn i armkroken. 

Tilstanden avslører at bilen helt klart har blitt restaurert en gang i tiden, men akkurat når er ikke så enkelt å anslå. Medfølgende papirer fra USA avslører imidlertid at bilen har hatt samme eier de siste 48 årene, og det gis inntrykk av at kilometerstanden på rundt 70.000 miles da den forlot USA kan ha vært den korrekte. 

Slikt er det vanskelig å garantere, og ikke spiller det stor rolle heller – på en slik bil er det tilstanden som teller. Men det er gøy å se en slik bil som har alle typiske tegn på å ha blitt tatt godt vare på gjennom historien, og det er mye logikk i at man ikke tar snarveier i hverken vedlikehold eller oppussing av en bil som man ender opp med å eie i 48 år. 

For forrige eier var denne bilen åpenbart noe helt spesielt, den skal da også ha vært den første bilen han eller hun noen gang kjøpte. Vi ser vel kanskje for oss at den som kjøper den neste gang har hatt andre biler før, men det skulle ikke forundre oss om den hyggelige cruiseren med utsikt mot stjernehimmelen kan komme til å anspore til et langvarig eierskap også denne gangen.