Tahoe – Arbeidsbil og drømmebil i ett 

Tahoe – Arbeidsbil og drømmebil i ett 

Krefter og komfort er to ytterligheter som man gjerne kan ønske seg, men som man ikke alltid finner i én og samme bil. Tradisjonelt kan det da være smart å kikke «over dammen»: Amerikanerne har alltid prioritert komfort høyt, og sjelden spart på kreftene. Men slikt koster med norske avgifter, og dermed er biler som Chevrolet Tahoe´n på disse bildene sjeldne å finne på det norske markedet. 

Det vil si; NÅ er de sjeldne. For vi skal ikke veldig mange år tilbake i tid, før Tahoe og dens enda større søstermodell Suburban faktisk lå helt i salgstoppen i Norge innenfor sitt segment. 

For det er nettopp dét: Tidligere kunne disse bilene registreres som lett lastebil i Norge, med bagatellmessige registreringsavgifter. Plutselig skjedde det noe i et statsbudsjett, eller en annen form for skrivebordsøvelse, og som ved et trylleslag ble store og tunge biler som dette avgiftsbelagt som personbiler eller i bestefall varebiler med én seterad. I praksis kunne det bety at prisen økte mange hundre tusen, og salget tørket inn – for å si det mildt. 

Det hjalp heller ikke for salget i Norge at amerikanerne den gang nettopp hadde sluttet å levere disse bilene med dieselmotor. Mange steder i USA var diesel blitt dyrere enn bensin, og da så de ingen grunn til å ødelegge komforten med en motor som bråket mer enn nødvendig. 

For komfort er som sagt et annet av stikkordene her. Mens disse bilene i Norge er kraftige plugger som like gjerne velges for overskuddet på krefter av folk med behov for røff arbeidsbil med firehjulstrekk, og gjerne en diger båt som de er avhengige av å få i og opp av sjøen, selges de like gjerne med vanlig bakhjulstrekk hjemme i USA. Mange seterader, god plass, høy sikkerhet og behagelig kjørestilling er gjerne grunnen til at slike biler foretrekkes av amerikanske barnefamilier. 

Det er fullt forståelig. For mens Tahoe og Suburban fra 1990-tallet også var langt mer komfortable og bygget med mye høyere utstyrsnivå enn konkurrenter med tilsvarende muskler, har mye skjedd med disse bilene etter at vi kom inn på 2000-tallet. 

Det er tydelig hvis man studerer den 2011-modellen som vi har fått i oppdrag å selge for en meget samvittighetsfull eier. For selv om det fremdeles er snakk om grov, separat ramme, kraftig firehjuls-drivverk og høy bakkeklaring, er det tydelig allerede på bilens utvendige design at man har lagt lista enda litt høyere på tiende (!) generasjon av disse bilene, som kom i 2007, og gikk frem til 2014. Detaljfinishen er bedre, utstyret mer påkostet, og hele designet bærer preg av at man har tillatt seg å jåle til blien litt mer. 

Suburban kom faktisk på markedet allerede i 1935, og er i dag den bilmodellen i verden som har vært lengst i produksjon, tro mot sitt opprinnelige konsept. Etter over 70 år er det saktens lov å bli litt forfengelig, og det sier sitt når amerikanske Secret Service ofte synes det er «flott nok» med pansrede utgaver av disse bilene, og ikke den enda mer påkostede søstermodellen Cadillac Escalade, når president Trump skal ut i verden og hilse på sine kolleger. 

Igjen i forhold til 90-tallsbilene har det skjedd enda mer på innsiden av Suburban og den litt kortere varianten Tahoe: Lydnivået er lavere, utstyrsnivået er høyere, sittestillingen bedre og kjøreegenskapene kvesset enda noen hakk i retning av en lettkjørt og kjøreglad personbil.  

På mange måter er det trist at avgiftene ble lagt om like før disse bilene kom på markedet – mange av de som kjørte Tahoe og Suburban på 90-tallet vil aldri få vite hva de går glipp av i dagens utgaver. 

Men noen få sjanser dukker opp. Da er det gjerne store Suburbans som har gått med kors på taket som begravelsesbiler lenge nok til å slippe unna med lav avgift før de får lov til å bli personbiler, eller noen Tahoe´r, som er blitt kjøpt som kostbare, grønnskiltede varebiler av særdeles entusiastiske eiere – slik som denne. 

«Vår» Tahoe har nemlig hatt kun én eier, som kjøpte den ny i Norge, har kjørt den svært sparsomt og fulgt opp servicer og vedlikehold til punkt og prikke. Han sørget for å få montert gassanlegg for å gjøre driftsutgiftene til den 5,3 liter store V8-motoren svært overkommelige, samt legge mattsort folie på bilen før den ble tatt i bruk – for at den flotte bilen skulle skille seg enda litt ekstra ut i trafikken. Sist, men ikke minst, monterte han også et skreddersydd reolsystem bak i bilen, av en type som håndverkere flest nok vil sette stor pris på. 

Totalt sett en meget habil arbeidsbil for den som jobber med tunge oppgaver eller på avsidesliggende steder, eller også en meget komfortabel «hyttebil» for familier med en aktiv livsstil og sans for litt luksus i hverdagen. De originale baksetene har selvsagt aldri vært brukt, men følger med – og kan monteres sammen med hvite personbil-skilter så snart staten har fått sine ekstra avgiftskroner. Per i dag er avgiftsbeløpet snaut 200.000 kroner, men det synker som kjent for hvert år. 

Det ene behøver ikke utelukke det andre. Det er en del av selve luksusen i det å kjøre amerikansk fullsize SUV. Og slik sett er det vel strengt tatt bare rettferdig at disse bilene koster litt mer enn sine mer blodfattige konkurrenter fra andre deler av verden. 

 

Sjekk gjerne ut annonsen, og kom innom for en hyggelig prat.

https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=111815595