Opp- og nedturer i bilens hjemland 

Opp- og nedturer i bilens hjemland 

Etter en hektisk uke har det vært godt med helg også for Stasbils «utsendte» på østkysten i USA. Den har gått med til å oppsummere erfaringene så langt, samt å sjekke på nettet for interessante annonserte biler i nærheten av der de har oppholdt seg. 

For ikke alt har vært helt rosenrødt. Men det som ikke sto helt til forventningene, har man fått ryddet opp i og fått en plan for videre. Det er nettopp i slike tilfeller man ser nytten av å være på plass og ha gode lokale kontakter, fremfor å få skuffelsen presentert med tillegg for frakt og moms, når den står på kaia hjemme i Norge. 

Ett av de store delmålene for turen var hos en entusiastbil-forhandler som ifølge omtale flere steder skulle ha så mye som 900 biler til salgs – et så stort antall at han ikke engang hadde kapasitet til å ha mer enn rundt halvparten listet til salgs på nettet til enhver tid. Her var allerede noe huket av som interessant, og spenningen var stor for hva som kunne finnes i mengden av alt som ikke engang var listet for salg ennå. 

– Alt er stort i USA, men fullt så enormt som vi forventet var ikke beholdningen hos denne forhandleren. Riktignok hadde de nok rundt 900 biler totalt, men det var spredd rundt på forskjellige avdelinger. Den vi besøkte hadde rundt 150 biler på gulvet, og det er ikke dårlig det heller, ler Even Eng. 

Det er lett å bli litt blasert når man venter seg store forhold i bilens hjemland. 

– En kundebil ble kvittert ut fra forhandleren etter at den hadde passert vår detaljerte inspeksjon med «flying colors», og vi kjørte den selv til havnen og overleverte den til shippingselskapet. En prosess vi har vært gjennom noen ganger nå, og som glir lettere og lettere for hver gang. Det er tross alt en del detaljer, skjemaer og dokumenter å holde styr på, sier Even. 

En annen konkret bil som var så godt som kjøpt på forhånd, viste seg å være en skuffelse. I hvertfall etter hva som var lovet, og hva som var forventet ut fra våre norske standarder. 

Bilen så ikke så altfor gal ut. Men generelt manglet det litt på detaljer, og det dukket opp litt rust enkelte steder, som man ut fra beskrivelsen ikke hadde forventet at skulle være der. 

 

 

 

 

 

 

 

– Selgeren var seriøs og imøtekommende. Det er nå engang litt «kulturforskjeller» på hva man regner som strøkent her borte i forhold til hjemme. Det har også litt med klima og stell å gjøre, her kan ting som er bra på overflaten holde seg fint i årevis, mens temperatursvingninger og så videre gjør at underliggende «gruff» utvikler seg til noe stygt mye fortere hjemme, påpeker vår mann, som også la merke til det samme da han bodde i dette området et par år under studietiden. 

Fordelen med å være på plass viste seg også i dette tilfellet. Med et godt kontaktnett fra før var det forholdsvis enkelt å finne frem til seriøse lokale aktører som kan ta seg av de manglene som dukket opp. Så får det vise seg senere om bilen til slutt ender opp i Stasbils butikk i Ørje, eller om den selges lokalt «hjemme» på den amerikanske østkysten. 

Even har den første uken vært forholdsvis opptatt med å sjekke ut disse og andre planlagte ting, og som nevnt har helgen gått med til å sjekke nettet for interessante biler i nærområdet i og rundt Connecticut. 

– Ikke kjøpt noe mer foreløpig, altså? 

– Ikke foreløpig. Samtidig farter også far og onkel rundt nede i Florida, jeg vet ikke helt om de har funnet noe interessant de siste dagene. Men vi har øyne og ører åpne alle sammen, forsikrer han. 

Frem til fredag er han i det samme området, og kommer du på noe du trenger hjelp til i siste liten, er det selvsagt bare å ta kontakt. Det aller meste er litt enklere å løse når man er på stedet, og med en smule hell kan han rekke noen flere oppdrag i innspurten, før flyet går hjem igjen på fredag.