RX-7: Slik skulle japanerne klå Porsche 

RX-7: Slik skulle japanerne klå Porsche 

Konkurranse mellom bilprodusentene er noen ganger tydeligere å spore enn andre. Et slikt ganske åpenbart eksempel ser du på disse bildene – og kommer du innom butikken vår i Ørje, kan du se den på nært hold, også. For det er ikke så ofte ellers du har sjansen til å gjøre deg kjent med en vaskekte Mazda RX-7. 

Når vi sier at det ikke er så ofte du har muligheten ellers, har vi jo allerede avslørt hvordan dette prosjektet endte, betraktet i ettertid. Bilen ble, ikke helt uten grunn, kalt en «japansk Porsche 924», og mange har i årene som fulgte kalt Mazdaen en litt over-avansert flopp. 

Men – det er basert på hvor mange som var å se av disse bilene på vår kant av verden. Hjemme i Asia solgte den bra, og i USA ble den en skikkelig suksess. Totalt ble det produsert nesten en halv million av den første generasjonens RX-7 på åtte år, mens Porsches svært sammenlignbare 924 bare oppnådde en tredel av dette volumet i hele sin 13-årige levetid. 

«Over-avansert» er et stikkord som, ved siden av høy pris, kan forklare litt av hvorfor modellen slet litt mer i Europa, og ikke minst her hjemme. På ett punkt skilte den seg nemlig skikkelig fra Porschen og de fleste andre konkurrenter, i og med at Mazda i denne modellen ville videreføre sine stolte tradisjoner med Wankel-motorer. 

I Europa hadde først og fremst nylig Volkswagen-oppkjøpte og begravde NSU gjennom lang og intens innsats forsøkt å temme Wankel-konstruksjonen til å bli både holdbar og driftsøkonomisk nok til å bli en løsning for fremtiden. Det hadde ikke gått særlig bra, og Wankel-motor ble på slutten av 1970-tallet nærmest ansett som en bensinslukende og selv-oppløsende vits. 

I Japan hadde Mazda gjennom flere år gjort mye av det samme som NSU hadde gjort i Europa, med håp om å få konstruksjonen på sikt til å kunne realisere de mulighetene som «måtte» ligge der, i form av liten og lett konstruksjon med få bevegelige deler, og mulighet for å få ut mye effekt av lite volum. 

Det er vanskelig å sette de to opp mot hverandre, men skal man dømme ut fra omtalen i ettertid virker det som at Mazda klarte bedre enn NSU å gjøre Wankel-motorene sine holdbare for slitasje. Men noen økonomisk skyss rent forbruksmessig ble nok heller aldri disse, selv om Mazda skal ha for at de ikke ga opp før de hadde prøvd alt – de holdt seg til Wankel i RX-7 og etterfølgeren RX-8 helt til 2012. 

Men altså – RX-7 ble en stor hit både i Asia og USA fra den kom på markedet for ganske nøyaktig 40 år siden. Det skyldtes selvsagt det sportslige utseendet og svært velbalanserte kjøreegenskaper, som den lille og lette motoren bidro sterkt til. Til tross for at den bare hadde «volum» på 1.150 ccm og 115 hester, gikk den som et uvær. Konstruksjonen gjorde den usedvanlig vibrasjonsfri, og for å minne sjåføren om hva han eller hun faktisk holdt på med, hadde bilene installert en «buzzer» som hylte opp når man nådde rødmerkingen på 7.000 rpm. 

Bilen som står på gulvet i butikken hos oss så dagens lys som 1984-modell, og er dermed en av de siste som ble produsert med det opprinnelige utseendet, det som i dag kalles «serie 1». Den er hel og fin, også i interiøret, som gjerne ser litt trist ut med årene i japanske biler fra denne perioden. Her er de skålede setene foran faste og fine, og uten slitasje, og baksetet ser selvsagt ut som om det aldri har sittet noen der. Det er det da heller ikke praktisk mulig å gjøre. 

Den litt sære folkesportsbilen har også en ganske sær forhistorie, i og med at den nok er en av ganske få norske biler som er bruktimportert fra Serbia. Jepp, du leste riktig! Den meget bilinteresserte eieren, som har satt inn bilen i kommisjon hos oss, satt på en fortausrestaurant da sjeldenheten rullet inn og parkerte like ved siden av. Etter en hyggelig prat med eieren ble de enige om en pris, og etter en grundig oppstrekking av alt som kunne tenkes å være nødvendig på et lokalt verksted, ble bilen fraktet hjem til Norge på lastebil. 

Så langt har den stått mest til pynt i eierens innholdsrike garasje, der det nå er tid for å tynne litt i rekkene. Foreløpig har den ikke hatt norske skilter, men alt er selvsagt klargjort for det, slik at den forlater våre lokaler med lovlig tilhold i Norge den dagen en kjøper med sans for det litt spesielle dukker opp. 

Kanskje en som egentlig har overveid en Porsche, men som synes det er litt mange av dem å se i trafikken. Eller som synes det silkemyke og freske frasparket i en Wankel er vel så gøy som en traust stempelmotor. Kjøpsargumentene kan være mange – sjansene er få…