Bentley S1 – verdens mest luksuriøse «billigbil»?

Bentley S1 – verdens mest luksuriøse «billigbil»?

Britisk snobberi sies ofte å være langt mer nedtonet enn det vi er vant med fra for eksempel nyrike russere og amerikanske fantasillionærer. Men de har gjennom tidene ikke akkurat vært fremmede for å flashe sin rikdom og vellykkethet, britene heller. Det er bilen på bildene et godt eksempel på. 

Denne Bentleyen, som slapp løs på veiene en gang i 1956, må kunne sies å være rimelig brautende i formen. Kanskje brautende på en britisk måte, men den setter ikke akkurat noe mindre preg på omgivelsene enn det en tysk eller amerikansk, samtidig luksusbil ville gjort. Og først og fremst kanskje nettopp fordi den er en Bentley, og ikke en Rolls-Royce. 

For mange oppfattet nemlig en slik Bentley som litt «provoserende» en gang i tiden. Mange av kjøperne var folk som hadde mer enn nok penger til å kjøpe en Rolls, men som ønsket å gi et bevisst forfeilet inntrykk av at de «snobbet ned», og kjøpte «billigversjonen» i stedet. Lite er mer egnet til å skape misunnelse, enn en snobb som ønsker å fremstå som en som tross alt prøver å fremstå som beskjeden… 

Etter at man skrellet bort flere lag med den slags aristokratisk psykologi, sto man uansett igjen med en bil som selvsagt var eksklusiv nok til å gjøre stort sett alle til lags. Forskjellene mellom Bentleys S1 og Rolls-Royces samtidige Silver Cloud-modeller besto nesten utelukkende i Rollsens unike grill, for øvrig var det meste likt, slik det i større og større grad hadde blitt etter at Rolls-Royce kjøpte opp konkurstruede Bentley på 1930-tallet. 

Mange har spurt seg hvorfor, men for Rolls-Royce hevet det selvsagt statusen enda noen hakk, og dermed også prisnivået, når man kunne levere nesten samme bil i en likevel svært kostbar «billig-versjon», og på den måten skape en slags innstegsmodell til det gode selskap uten å måtte bruke Rolls-navnet på den. 

Bentley ble dermed Rolls-Royce sitt litt billigere og litt sportsligere alternativ helt frem til økonomien igjen ble et tema på 1990-tallet, og Rolls-Royce og Bentley skilte lag og til slutt endte opp hos henholdsvis BMW og Volkswagen. 

Men på 1950-tallet var det fremdeles futt og fart, og man så lyst på livet hos Bentley i Crewe, England. Silver Cloud og S1-modellene falt i smak da de kom, og med de lange, bølgende og ikke så lite svulstige linjene var de langt mer moderne enn Silver Dawn og R-modellene de erstattet, men samtidig også svært klassiske i linjeføringen. 

Det hjalp selvsagt på forutsetningene at dimensjonene var generøse. På nesten fem og en halv meters lengde har man god plass til å skape harmoni i linjene, og sammenlignet med forgjengeren var bilen også rommelig i bredden invendig – til tross for at den svært tradisjonelle oppbyggingen gjorde den smal i forhold til tyskere og amerikanere. 

Bilen var tradisjonell også i det at den var bygget på separat ramme, og intet var spart hverken i chassis og hjuloppheng eller innvendig komfort for at det skulle føles som at man svevet over veien. Både treverk og skinn er av en kvalitet som man ikke engang finner i møbler i våre dager, og det er lett å forstå at datidens «overklasse» trivdes både med komforten og det massive inntrykket som bilens utseende gjorde på sine omgivelser – selv når den sto parkert. 

Fartsegenskapene var da også bilens svakeste punkt. Både Rollsen og Bentleyen benyttet seg av en 4,9 liters rekkesekser med røtter helt tilbake til 1920-tallet. På alle de årene var konstruksjonen blitt finjustert så ettertrykkelig at den både fikk rykte på seg for å være omtrent vibrasjonsfri, og for at den var nærmest uslitelig. Samtidig veide bilen over to tonn til tross for bruk av aluminium i dører, panser og bagasjelokk, så den vant ingen lyskryss-dueller. 

Rolls-Royce tok ikke bryet med å bygge en egen automatkasse, i og med at amerikanerne allerede var «utlært» på dette feltet. Hydramatic-kasser fra GM ble dermed standard både i disse og etterfølgende Rolls- og Bentley-modeller i flere tiår. Ellers var ikke utstyrsnivået voldsomt: Først utover 1950-tallet ble det også mulig å bestille disse bilene med ting som air condition og elektriske vinduer, utstyr som allerede hadde rukket å bli vanlig i langt billigere biler i USA. 

Man kan altså si at det var mer det gedigne inntrykket av tradisjon, materialkvalitet og nærmest bedøvende komfort som var bilenes styrke, mer enn enorme kraftressurser og en overflod av utstyr. På disse feltene utviklet de seg først etter 1959, da S2 og senere S3 kom med Rolls-Royces nye V8-motor, og mer utstyr stadig kom til helt til bilene ble avløst av de nye tvillingmodellene Rolls-Royce Silver Shadow og Bentley T i 1966. 

Den dag i dag er dette biler som påkaller en ganske enorm respekt, og dermed er mange av de drøyt 3.000 eksemplarene som ble bygget av S1 mellom 1955 og 1959 bevart. Samtidig er terskelen også slik at biler som trenger omfattende reparasjoner, nærmest ubønnhørlig ender som delebiler for å holde andre på veien. Materialene som trengs for å redde eksempelvis et skadet interiør, er av en slik kvalitet at det gjerne koster alle skjortene man har. 

Vår bil er heldigvis et velberget og korrekt patinert eksemplar, som kom til Norge som fersk 30-åring i 1987, og som har blitt tatt godt vare på uten omfattende bruk i årene etterpå. Interiøret er i påfallende god stand, og det kan også sies om karosseriet. 

Den legendariske rekkesekseren har fått en gjennomgang nylig, og summer og går slik at man nok «nesten» kan gjøre som i den gamle anekdoten; å få et kronestykke til å stå på høykant mens den er i aksjon. Automaten veksler også akkurat så sømløst og umerkelig som en slik luksusbil skal gjøre. 

Bilen har imidlertid ikke vært i bruk på noen år, og trenger å få byttet ut noen slitte komponenter i bremsene. Derfor selger vi den til sterkt redusert pris, slik at kjøperen kan velge hvor og hvordan denne jobben skal gjøres. Vi formidler gjerne kontakt med et av norges mest kompetente verksteder på klassisk Rolls-Royce og Bentley, som allerede har sett på bilen og vet hva den trenger. 

Kanskje er dette din sjanse til å få den respekten du fortjener fra dine omgivelser. Synes noen at du er litt vel breial, kan du jo unnskylde deg med at du tross alt har kjøpt «billigversjonen»…