Jaguar XJR – en ramp i silkedress

Jaguar XJR – en ramp i silkedress

Det er ikke bestandig at det blir særlig troverdig når noen fra de øverste samfunnslag skal forsøke å «rampe seg opp». Og det er ikke alltid at det ender spesielt bra, heller. Slik sett kan man si at Jaguar hadde oddsene mot seg da de fant ut at de skulle lage en skikkelig hårete versjon av sin store sedan XJ midt på 1990-tallet. Men du og du som de traff blink. 

Krysningen mellom stor, fet luksus-sedan og sportsbil var riktignok ikke helt fremmed, om man skulle se på historien til det britiske merket. I tidligere tider hadde de satset mye på sportslige egenskaper, men det var da gjerne i biler som allerede ved første øyekast også så ut som at det var det de var bygget for. Å kombinere slike egenskaper inn under huden på XJen, som vanskelig kan beskrives som noe annet enn en av den tidens aller lekreste bildesign, var noe helt annet. 

Kanskje var det at AMG lekte seg med en og annen Mercedes S-klasse med stort hell som gjorde det. Eller kanskje var det et gammelt ønske om igjen å få en litt mer sportslig «aura» rundt hele merket som gjorde det – ikke mange årene før hadde jo Jaguar laget biler med sorte baklys, en «greie» som frem til da hadde vært et kjennetegn på Pontiac Trans Am og senere litt freske Audier. I hvertfall bestemte de at nå var tiden inne for å ha det litt morsomt. 

Italienere, amerikanere og tildels tyskere kan man tenke seg at ville grepet sjansen begjærlig. Men at erkekonservative Jaguar skulle gjøre det, var kanskje litt mer søkt. Men vi skal huske at nå var det Ford som styrte, og de så nok helt klart behovet for en modell som ikke bare virket tøff, men som var ganske brutal i tillegg. 

Dermed kom bilen på disse bildene til verden. XJR het den, og selv om det også i forrige XJ-generasjon hadde figurert en utgave med den betegnelsen, så var dette noe ganske annet. 

Forrige XJR, som ble introdusert på slutten av 1980-tallet, hadde Jaguars velprøvede 3,6- og 4-liters rekkeseksere, som med opptil 254 hester var «grei nok», men ikke egnet til å skremme noen. Det som skilte XJR fra de øvrige modellene var et stivere hjuloppheng, andre dempere, og mer kontant styring som gjorde kjøreopplevelsen litt mer direkte. 

Hos Ford syntes man kanskje det var litt i overkant å bruke en «R»-betegnelse på noe slikt, så da X300-generasjonen kom i 1994 videreførte man stort sett utstyret fra gamle XJR i en versjon med «Sport»-betegnelse. For å leve opp til navnet på en ny XJR-modell måtte det kraftigere saker til, og dermed var det tid for Jaguars første kompressormatede motor, takket være et kraftverk hentet rett over fra moderselskapets Thunderbird Super Coupé. 

Fremdeles hadde bilen den velkjente 4-liters rekkesekseren. Men den fikk en ganske annen og uvant karakteristikk med Eaton-kompressoren under panseret. Det skrudde antall hester helt opp til 331, og med aksellerasjonstider helt ned på 6-tallet fra 0-100 ble det skikkelig liv i leieren. Det ganske usminkede trøkket fra kompressoren gjorde bilen meget underholdende å kjøre, og med ekstra store hjul, chassis-oppsettet fra Sport-modellen, den meget kapable 4L80E-automatkassen fra GM og formidable bremser hadde man klart det man ønsket: Å lage en skikkelig rampete aristokrat. 

Bilen fikk en varm velkomst. Dette var noe helt annet enn man var vant til fra Coventry, og den representerte et alternativ for de som hadde fattet interesse for den ganske nye nisjen «sedan med sportsbil-karakteristikk». Ikke alle følte at BMW M5 og Mercedes E500 skilte seg nok ut fra mengden, ikke alle syntes en forhjulsdrevet men ellers ganske likt oppsatt Cadillac STS ga nok status. Og så få hadde tort å kjøpe Lancia 8.32 til tross for at den var Ferrari-motorisert, at den allerede var gått over i historien da denne bilen kom på markedet. Men en versting-Jaguar? Ja, det kunne passe fint for mange. 

Noe stort salg i Norge ble det aldri snakk om, selv om bilen var komfortabel nok til at den også kunne vært kjøpt av «vanlige» Jaguar-kunder uten problemer. For her var det selvsagt topp utstyrsnivå i tråd med det man ellers kunne forvente, og setene i Conolly-skinn var ikke så voldsomt skålet at det luktet «sportsbil» sånn i første omgang. Innvendig var egentlig en av få detaljer som definerte XJR som noe annet enn en vanlig XJ det sortbeisede treverket, en touch som Mercedes akkurat hadde brukt på noen numrerte spesialutgaver av sin E500, og som skulle bli kjennetegnet på deres sportslige Avantgarde-utgaver helt frem til våre dager. 

Utvendig var det heller ikke mye som skilte bilen fra en vanlig XJ. Hjulene, senkingen, lakkert grillramme og mattsorte detaljer som ville vært krommet på de øvrige modellene var nok for å få bilen til å se spenstig ut. Så hadde man også et fortreffelig utgangspunkt, i det som for svært mange huskes som det mest dynamiske designet av XJ-serien noen gang. En linjeføring verdig et smidig kattedyr… 

Om det aldri ble solgt mange slike biler nye i Norge, har det likevel kommet inn noen etterhvert som alderen har dempet prisen litt. Mange fra Tyskland, der importerte biler synker adskillig raskere i pris enn de som de har produsert selv. Det er også slik denne bilen har havnet her i landet – og nå også i vår butikk i Ørje. 

Bilen kom fra Tyskland i 2007, og eierne etter den tid har hele tiden brukt bilen, om enn forholdsvis sparsomt. Speedometerstanden er ikke høyere enn knapt 160.000 kilometer. Biler har sjelden godt av å stå i ro for lenge om gangen, og denne har vært mosjonert jevnlig. Serviceheftet bærer også preg av rimelig godt vedlikehold, og noe annet ville da også ha satt sine helt klare spor på bilen – disse forfalt nådeløst dersom de ble neglisjert av sine eiere. 

Det er tegn på begynnende rust i en hjulbue, som bør tas om det ikke skal utvikle seg. Ellers hadde lakken i klassisk british racing green hatt godt av en omgang polish, men det går vi ut fra at en ny eier vil se på som en ren glede på et så lekkert karosseri. Det er i grunnen alt som skal til for å gjøre bilen svært så representabel og klar for veien, enten det er aristokraten eller rampen i den som skal få utløp med nestemann bak rattet.