1951 Ford: Terje gjenskaffet ungdomsbilen etter 50 år

1951 Ford: Terje gjenskaffet ungdomsbilen etter 50 år

Gamle minner er gjerne en utløsende årsak til at vi interesserer oss for biler og motorsykler som vi husker fra den gang. Men å huske dem er én ting. Riktig moro blir det først når man gjør som Terje Foss (69) fra Lillestrøm, og kjøper maken til bilen som man en gang hadde. 

Etter at bilrasjoneringen opphørte i Norge høsten 1960 tok det litt tid før trafikkbildet ble veldig mangfoldig. Det var ingen selvfølge å ha bil, i hvertfall ikke for den yngste generasjonen, og det man fikk tak i var gjerne Pobedaer, VW bobler, små britiske biler eller godt slitte PVer og Amazoner. 

Ville man som ungdom på 1960-tallet ha noe med en sekser eller aller helst en V8 under panseret, var det mange om beinet. Drosjeeiere var stort sett de eneste som hadde fått kjøpetillatelse på amerikanere etter krigen, og Mercedeser og andre flotte europeere kostet altfor mye. Men heldigvis hadde rasjoneringen ført til en ganske omfattende bruktimport av Ford, Chevrolet og Dodge fra blant annet Belgia.

Årene til tross var det fremdeles mye å slite på der, hvis man bare var heldig og fikk tak i en. 

I en alder av rundt 15 var Terje Foss allerede en habil sjåfør. Han bodde riktignok temmelig midt i Lillestrøm, men selv der var det ikke slik at man nødvendigvis unnlot å kjøre bil bare fordi alderen og førerkortet ikke var helt i boks ennå, forteller han.  

Sin første bil hadde han allerede kjøpt, brukt opp og solgt restene av da en 1951 Ford Customline dukket opp i omgangskretsen, og kunne kjøpes for skarve 3,000 kroner. Stor og grom bil med V8. Selvsagt ble det handel. 

Bilen hadde ikke gått som taxi, slik han forsto det. Det var mer trolig at det var en av mange bruktimporterte amerikanere som hadde fungert som familiebil, og blitt tatt noenlunde godt vare på. Riktignok hadde den blitt omlakkert en gang, og tilstanden var på ingen måte feilfri, men det var mye som talte for at den hadde mange gode mil igjen foran seg. Selv om eierens alder nødvendigvis medførte at det også ble mye tid der den sto parkert hjemme i gården. 

– Jeg kjørte jo litt me´n innimellom, og skulle vi ut på skikkelige langturer hadde jeg noen kamerater som hadde lappen, forteller han. 

Men like mye som han husker lyden av den godslige V8-motoren, like mye husker han lyden fra Fordens originale radio.  

I en tid da radio i bil ikke på langt nær var vanlig, hadde den store amerikaneren et slikt snev av luksus som tillot dens unge eier å lene seg godt tilbake og tune inn på legendariske Radio Luxembourg etter mørkets frembrudd. På 208 på mellombølgen åpnet en ny verden av popmusikk seg, og mens andre dro med seg en dempet reiseradio under dyna kunne Terje Foss sitte i sin egen amerikaner på tunet og se lysskinnet over en stadig voksende hovedstad i det fjerne til tonene av de nyeste låtene.

 

– Det var jo først etter at det hadde blitt mørkt at det var mulig å høre Radio Lux, så jeg satt mange sene netter ute i bilen og hørte på musikk, sier han. Og han hadde ofte selskap av kamerater i bilen, enten den sto rolig i gården eller var ute på tur. 

Bilen holdt noenlunde, men fikk etterhvert litt problemer med lyset. Gutta lot ikke en slik bagatell stoppe seg, men dro avgårde utstyrt med lommelykter og godt mot. En politipatrulje oppfattet ikke initiativet like positivt, og dermed tok de med seg Fordens skilter og befalte gutta å få tauet bilen hjem. 

– Da ble den stående lenge, og etter det ble det ikke noe greie på´n. Det endte med at jeg solgte den, og hva som hendte med den videre aner jeg ikke, forteller han. 

I årene som har gått etterpå har det blitt mimret om opplevelsene med Forden mange ganger, men det varte mange år før det kom noen hobbybil i hans eie. Da i form av en Jaguar E-type, som etterhvert ble litt for upaktisk. Etter at den var solgt, ble det stadig oftere nettsøk etter 1951 Ford, og for ikke lenge siden fant han en bil som virkelig fikk opp pulsen – en 1951 Ford Custom Victoria. 

– Denne har omtrent samme turkise farge som den firedørs Customline´n jeg hadde på 1960-tallet, men er ellers en utgave som jeg aldri hadde sett maken til før denne dukket opp. Victoria-modellen er til forskjell fra den vanlige todørsutgaven bygget med en lavere frontrute, og en annen takfasong som ligner litt på en cabriolet, uten å være det, forklarer han. 

Bilen fant han til salgs hos en forhandler av klassiske biler i Atlanta, Georgia, og bilen skal ha historie fra California før den kom dit. Tidligere eiere har pusset den opp på en flott måte, og gjort diverse justeringer slik at den skal bli både tryggere og mer anvendelig i dagens trafikk. 

Terje tok en sjanse, og kjøpte bilen usett hos forhandleren. Og da det var i orden, startet utfordringene: Én ting var å kjøpe bilen på den andre siden av jorden – noe helt annet var å organisere det slik at den kom på en båt med de nødvendige dokumentene, og deretter ble tatt imot når den kom til Norge. 

– Tilfeldigvis hadde vi i Stasbil kjøpt en annen bil hos samme forhandler, og da vi fikk høre at Terje holdt på med organiseringen av frakt og import tilbød vi oss å ta den jobben for ham, forteller Even Eng i Stasbil. 

For Terje Foss kunne det ikke ha passet bedre. Eng dro selv til Atlanta og kunne rapportere tilbake om at Foss hadde vært heldig, og kjøpt seg en fin bil. Så fort han hadde ordnet de nødvendige papirene fra forhandler, ble bilen for enkelhets skyld kjørt på egne hjul de drøyt fire timene fra Atlanta og ut til kystbyen Savannah, der båten til Norge ventet. 

– Vi har sendt over noen biler før, og hadde god kontroll på de nødvendige dokumentene, og hvem som skulle ha de forskjellige. Dermed ble bilen overlatt til shipping-selskapet, og stilt opp for å vente på korrekt båt sammen med horder av nye Mercedes-SUVer som også skulle til Europa, fra deres amerikanske fabrikk. 

Noen uker senere var Eng igjen på tur, nå til Drammen, der det ble gjensyn med Forden, som nå fikk kjøre på norsk asfalt til Ørje. Bilen hadde ikke vært mange timene i Ørje før en forventningsfull Terje Foss tok turen fra Lillestrøm for endelig å få se og såvidt prøve bilen han hadde kjøpt usett. 

Etter ytterligere litt ventetid har Eng nå gitt bilen en gjennomgang, og hatt den på førstegangsgodkjenning hos Trafikkstasjonen i Mysen. Der fikk bilen skryt for bra tilstand, og fornuftige oppgraderinger med blant annet moderne bremser. 

Sist uke kunne endelig Terje Foss hente nesten maken til bilen han kjøpte som 15-åring, og solgte igjen før han fikk førerkort. Nå kan han kjøre den nyregistrerte bilen uten minste redsel for å bli stoppet av politiet, og det kommer han til å gjøre så fort muligheten byr seg utover sommeren, sier han. Selv om han ikke er helt sikker på om kona vil sette seg inn i den… 

– Det er skikkelig moro at bilen endelig er her. Alt har gått på skinner etter at jeg fikk kontakt med Even og Stasbil, sier han. 

Nå blir det å kjøre og nyte, og gjøre noen små utbedringer underveis mellom turene. Blant annet har en tidligere eier montert en moderne satellitt-radio som er ubrukelig i Norge, og slikt vil Terje ha bort så det ikke forstyrrer inntrykket i bilen. 

– Heldigvis har han også montert innganger for både USB og telefon i originalradioen, slik at jeg uansett kan høre på musikk også, legger han til. 

Det er viktig for Terje, og en god trøst: Radio Luxembourg ble jo lagt ned i 1992…