NASCAR-minner: Biler med racing-DNA samlet i Ørje 

NASCAR-minner: Biler med racing-DNA samlet i Ørje 

Av og til rasker livet sammen en del tilfeldigheter som i sum blir både morsomt og overraskende. En slik sammenheng oppdaget vi en kveld da vi vasket gulvet i butikken, og så bilene fra stadig nye vinkler: Mange av dem er nesten mest kjent i sterke farger, og med startnumre og diverse klistremerker på sidene. 

 Bilene vi har til salgs for øyeblikket maner ikke akkurat til organisert råkjøring med tidtaking og flammesikre kjøredresser, men faktum er at flere av dem er modeller som i sin tid var svært aktuelle, og gjorde det tildels skarpt, i racing i USA. Dermed ble de ikoner i sin samtid, og mange av bilmodellene som gjennom historien har vært kjørt på bane har fått et lang popularitetskurve. Noen av dem står altså hos oss… 

NASCAR-serien både var og er nemlig en begivenhet som ligger langt frem i den jevne amerikaners bevissthet – vi skal ikke påstå at det matcher nordmenns forhold til langrennsporten, men det er heller ikke veldig langt unna. Dermed ville sikkert flere amerikanere oppdaget den påfallende samlingen av biler med racing-referanser på gulvet i butikken før vi gjorde det selv. Moro er det nå okke som å bevege seg mellom karosserier og profiler med litt ekstra historisk «sus». 

Oldsmobile har for eksempel alltid vært et sentralt merke i amerikansk racing. Divisjonen som etterhvert fremsto som den tekniske spydspissen i General Motors-konsernet hadde selvsagt tilgang til det nyeste og friskeste, i de årene hvor effekten stadig økte og kjøreegenskapene stadig ble skarpere. Dermed ble det mange titler og mange minnerike racingutgaver med Oldsmobile-merker godt synlig utenpå – og Oldsmobile-prestasjoner godt synlige på resultatene. 

Kanskje var det et hint om hva som skulle komme når Oldsmobile leverte historiens første speedometer i 1901. Rundt 50 år senere gjorde de motorsterke og solide Oldsmobilene det skarpt på det som den gang stort sett var grusbaner – så sent som i 1951 ble det Oldsmobile-seier i så mye som 20 av 41 løp i NASCAR-serien. 

Da var Oldsmobile i ferd med å bli noe mer luksusorientert, og med tilnærmingen mot Buicks posisjon på den interne GM-rangstigen kom også høyere vekt. Da vår 1952 Oldsmobile Super 88 Holiday coupe var ny, ble det i stedet svært strømlinjeformede Hudson som overtok som den store vinneren i NASCAR for en stund, men det blåste man nok en lang marsj i på den amerikanske ambassaden i Oslo, som kjøpte vår bil ny: Der var man ute etter en lekker bil med imponerende fartsressurser, og 1952-modellen var i så måte både snarlik og enda kraftigere enn den store løpsvinneren fra året før.

En annen bilmodell hvis profil er velkjent i racing-sammenheng, er Ford Galaxie 500 og 500 XL fra 1963. Det fastback-inspirerte designet på todørs hardtop-modellene i denne serien viste seg å ikke bare falle i smak blant det kjøpende publikummet, men også å være meget godt egnet rent aerodynamisk for å opprettholde godt marktrykk i racing. Ergo lå det meget godt til rette, bare det som satt under panseret fulgte opp. 

Ford lot seg ikke be to ganger, og hadde halvveis ute i modellåret en spesialbygget racing-versjon klar:  

Hjertet i den ble en forstørret utgave av 390 kubikktommers V8en, som i racingversjon var tilpasset NASCAR-seriens maksgrense på 427 kubikktommer og enkel fireports forgasser. Effekten stoppet på 410 hester, og til bruk i racing bygget man et sted mellom 50 og 212 eksemplarer, avhengig av hvilke kilder man tror på, i en egen lettvekts-variant med front clip og bagasjelokk i glassfiber, støtfangere i aluminium og helt barbert for alt som kunne smake av komfort eller økt vekt. Til og med solskjermene i disse bilene skal ha vært av papp… 

Anstrengelsene betalte seg for Ford, som vant den samlede merke-tittelen i NASCAR dette året. Bilene var selvsagt også populære i andre former for bilsport, ikke minst dragracing, men der ble vekten likevel litt for høy til at de klarte å hamle opp med all konkurransen. Det var på bane de gjorde det skarpest, og det at 427-motoren også kunne leveres i gatebiler, da med dobbel forgasser og litt mer hester, men også mye mer vekt enn i lightweight-utgavene, gjorde selvsagt sitt til å øke populariteten enda mer. 

De supersjeldne lightweight-bilene omsettes i dag for astronomiske beløp, og populariteten har påvirket andre Ford-produkter fra 1963, også. Det gjør at spesielt todørs hardtop-varianter er blitt påfallende kostbare, mens en lekker og særdeles hyggelig utgave som vår Galaxie 500 Sunliner convertible er forholdsvis rimelig. Uten tak og med 289 kubikktommers V8 er den på ingen måte bygget for å flå rundt en racerbane, men desto triveligere å cruise rundt med i sommervarmen – og med samme flotte linjer og samme gener som NASCAR-legenden fra samme år. 

Vår tredje bil som gir racing-assosiasjoner, er kanskje den som har den mest velkjente profilen i racingsammenheng – i hvertfall den som huskes best av folk i dag. Selv om den «selv» akkurat så vidt unngikk å bli en racing-legende. 

Da snakker vi igjen Oldsmobile, nærmere bestemt coupeen Cutlass Supreme, som på gulvet i vår butikk er representert ved en 1982-modell. Den tilhører generasjonen som kom i 1978 og var med i hele ti år før en mer moderne, forhjulsdrevet generasjon tok over, men da var bilen også blitt en favoritt og noe i retning av en samtidig klassiker blant amerikanske bilkjøpere. 

Oldsmobile Cutlass Supreme hadde også blitt et begrep innenfor amerikansk racing, takket være navn som Buddy Baker og Cale Yarborough – og mange flere som ikke gjorde seg like bemerket på resultatlistene. Det spesielle er dog at disse oppnådde de beste resultatene med Cutlass Supremer av 1977-modell så sent som i 1979 og 1980, altså siste utgave av forrige generasjon. Og selv om den nye Cutlassen som kom i 1978 også ble kjørt i racing utover 1980-tallet, ble det hverken det helt store trykket på satsingen eller de helt store resultatene med de bilene. 

I stedet ble de sterkt beslektede utgavene fra andre GM-divisjoner som Pontiac Grand Prix, Chevrolet Monte Carlo og kanskje spesielt Buick Regal populære i racing, og i løpet av den lange tiden disse bilene var på markedet rakk de også å bemerke seg i NASCAR-historien. Den tradisjonelle og svært firkantede takprofilen ble dermed godt kjent, og siden Cutlass Supreme-navnet hadde gjort seg bemerket blant annet med en solid fartsrekord på Daytona Speed Week utført med forrige generasjons utgave i 1980, er det ikke så rart at den også fikk en del av æren for det Buick og de andre oppnådde utover 1980-tallet. 

Vår Cutlass Supreme er med V6 og bra utstyrsnivå mer innrettet på komfort enn på racing, men du nyter uansett godt av et klassisk utseende, og en biltype som alle med et snev av interesse for amerikanere vil gjenkjenne som et aldri så lite ikon i bilhistorien.