Jaguar: «Kattedyr» med forskjellige gemytt hos Stasbil 

Jaguar: «Kattedyr» med forskjellige gemytt hos Stasbil 

Briter er ikke de som er mest interessert i å kaste seg på trender eller å ligge i forkant når det gjelder å eksperimentere med folks smak. Det syntes i mange år godt også på det som kom ut fra fabrikkportene hos britiske bilprodusenter – og onde tunger ville nok ha det til at det også var en del av årsaken til at mange av de fabrikkportene etterhvert ble lukket for godt.  Men en del av dem har overlevd, selv om eierskapet og dermed kildene til finansiering har skiftet – og i dag befinner seg utenfor øyrikets grenser. Jaguar er en av dem, og når de fremdeles finnes i forholdsvis god behold, er det takket være at man etterhvert har satset på en balansegang mellom tradisjon og krav fra markedet om å levere moderne og sammenlignbare ting med det som kommer fra konkurrentene. Denne utviklingen er svært synlig på bilene, i hvertfall når man ser dem ved siden av hverandre. Og det er nettopp det man kan gjøre hos Stasbil i disse dager, hvor det blir den reneste historieleksjonen når tre Jaguarer fra forskjellige tidsepoker etterhvert vil rulle inn på butikkgulvet ved siden av hverandre. 

Eldstemann i samlingen viser på mange måte det Jaguar sto for i flere tiår, til langt etter krigen. Det er en Jaguar Mark 2 3,8 fra 1961, der design, materialer og utførelse vitner om både stolthet og tradisjon – og svært lite påvirkning utenfra.Gedigen byggekvalitet og påkostede materialer representerte selve sjelen i bilen, og var nok også dens sterkeste fortrinn. Tykt, slitesterkt skinn og massivt treverk gjorde reisen behagelig for de som satt inne i bilen, og utvendig design hintet mer om decennier av evolusjon enn noen form for revolusjon. 

Med andre ord akkurat slik de britiske kundene ønsket det, og var villige til å betale for. For Jaguar var ikke billig, men solgte likevel godt på sitt gode navn og rykte. Og om den var erkebritisk på mange måter, begynte den også å interessere publikum ikke minst i USA – nettopp på grunn av sin klare identitet som noe «annerledes», først og fremst takket være sportsmodellen XK120 sin utbredelse på det amerikanske markedet i det foregående tiåret. 

Slik kan man si at Mark 2 muligens ble den siste virkelig tradisjonelle Jaguaren. Fra nå av benyttet man seg av suksessen den hadde hatt på eksportmarkedene, og bidro til videre suksess ved å ha internasjonal smak med i beregningen når man konstruerte nye biler. 

Vår Mark 2 med den største motoren og manuell girkasse ble også bygget for eksport, med rattet på venstre side. Men den ble interessant nok solgt ny her i Norge. Stasbil er faktisk bare tredje eier på bilen, som vi kjøpte fra en familie i Aurskog Høland, der den har gjort tjeneste først som bruksbil og senere som hobbybil gjennom flere generasjoner helt siden 1970. 

Fra samme familie kommer også neste bil i Jaguar-buketten, som er en XJ6 fra første halvdel av 1980-tallet. Denne bilen er godt kjent lokalt i Ørje, da den var eid og sparsomt benyttet av en lokal Jaguar-entusiast fra rundt midten av 1990-tallet og i en drøy tiårsperiode, før den ble solgt på grunn av sykdom nettopp til Aurskog Høland. Der var den tiltenkt en rolle som «arvtager» etter Mark 2en fra 1961, men diverse omstendigheter gjorde at det ble lite bruk av dem begge frem til Stasbil overtok dem i sommer. 

XJ6-utgaven er en forsiktig holdt utgave med den store rekkesekseren på 4,2 liter, koblet til en automatkasse. Slik sett så nær en «volumutgave» man kom av denne luksusbilen, som var sentral i å holde liv i Jaguar gjennom det katastrofale 1970-tallet for britisk bilproduksjon. 

XJ-serien hadde britisk stil og eleganse, men var for øvrig ikke mer sær enn at den fristet kjøpere over hele verden. Litt mer internasjonal og moderne i snittet ble den også gjennom modelloppdateringene som kom etter at bilen ble lansert helt på slutten av 1960-tallet – denne bilen tilhører det som regnes som serie 3, og selv om oppbyggingen er tradisjonell, begynte den da både å se ut og føles som en ganske moderne bil – i hvertfall til å komme fra erkebritiske Jaguar… 

Nettopp denne bilen ble etter den informasjonen vi sitter med også solgt ny i Norge, der det stadig var et trofast, om enn lite miljø for Jaguar blant de som var villige til å bruke mer penger enn gjennomsnittlig på bil. 

Selv om 1970-tallet gjerne regnes som selve skjærsilden for britisk bilbransje, var ikke problemene helt over selv om man kunne puste litt ut under høykonjunkturen på 1980-tallet. Oppkjøp og krav om tilpasning til internasjonal konkurranse gjorde nok et tiår senere at man måtte tenke nytt, og vår XJR fra 1995 viser at man også kunne forene britisk eleganse og tradisjon med en ganske opprørsk sjel.

For med stivere og langt mer sportslig innrettet chassis og en kompressormatet motor med både moment og temperament nok til å gi den store XJ-sedanen en helt annen personlighet hadde man utviklet en ganske underholdende – og litt uventet – bilmodell. Og en bilmodell som passet veldig fint inn i det som ble en populær nisje frem mot år 2000, nemlig sedaner med ikke veldig godt kamuflerte sportsbil-egenskaper. 

 Vår XJR kom til Norge fra Tyskland i 2007, og bør være en meget habil men samtidig langt billigere konkurrent til biler som BMW M5 og Audi RS6. Ikke alle kjenner til at Jaguar faktisk har laget noe så «rampete» som denne bilen, og den er dermed presumptivt morsommere å kjøre enn man skulle tro dersom man skulle falle for fristelsene til å bruke alle de spinnville 320 hestekreftene som bor i maskinen. 

Samtidig er den på vanlig Jaguar-vis en behagelig cruiser, fremdeles med mye av de tradisjonelle Jaguar-trekkene i behold, og med det en sjelden sjanse til å skaffe seg det beste fra to verdener i én bil. XJRen kan du for øvrig lese mer om her: https://www.stasbil.no/2018/04/05/jaguar-xjr-en-ramp-i-silkedress/