Endelig – en Volkswagen ingen har maken til!    

Endelig – en Volkswagen ingen har maken til!   

Noen biler blir mer populære enn andre som hobby- og veteranbiler. Ikke så rart det, noen biltyper og -merker har veldig mange et forhold til fra barndommen, og et ønske om å gjenoppleve i voksen alder. I Norge står Volvo og i særlig grad Volkswagen i en særstilling slik sett. 

Det var populære biler en gang i tiden, og de er det fremdeles. Tilgangen på objekter har også vært god helt frem til i våre dager, og det er først nå som prisen har begynt å stige som følge av en kombinasjon av økt etterspørsel og færre biler å ta av. Selv de enkleste utgavene av Bobla i de mest standardpregede fargene står høyt i kurs, til tross for at man neppe blir alene med en slik bil på et biltreff. 

Men Volkswagen er mer enn Boble, og VAR det også tilbake på 1960-tallet. Da kom bilen som danner utgangspunkt for det du ser på disse bildene, og som du kan se nærmere på inne på gulvet i vår butikk i Ørje dersom du skynder deg. 

Volkswagens Type 3 var ment å bredde utvalget noe ganske enormt da den kom helt først på 1960-tallet. Fra før fantes Bobla, Transporteren og den lekre Karmann Ghiaen, som strengt tatt var en Boble i gåbort-klær. Med Type 3 kom to nye karosserityper, nemlig todørs stasjonsvogn, som fikk navnet «Variant» på de fleste markeder, og todørs sedan, kalt «Notchback». Litt senere skulle man utvide med en fastback-versjon også, slik at modellutvalget ble rent enormt sammenlignet med tidligere tider. 

Men Volkswagen opplevde noe av det mange andre har opplevd: Den aldrende Bobla var til tross for spartansk design og geriatriske kjøreegenskaper blitt en klassiker, og for mange med et svært nøkternt forhold til bil og eierskap av bil, var en slik bil ikke bare nok – det var mer enn nok. 

Nye Type 3 var mer moderne både i design og kjøreegenskaper, men konstruksjonsmessig var ikke forskjellene så store som de kanskje burde ha vært for å nå en helt ny kjøpegruppe. Fremdeles var det snakk om boxermotor bak, og selv om 1500 og senere 1600 kubikk og etterhvert nymodigheter som elektronisk injection kunne fange interessen, var også Type 3 ganske spartansk.  

Den var altså unødvendig fin for Boble-publikummet den var tenkt å tiltrekke seg, og den var  ikke fin nok til å hanke inn nye kjøpergrupper. Dermed ble den – ut fra forventningene og forutsetningene – ikke den suksessen den skulle ha blitt, og Bobla overlevde sin tiltenkte etterfølger med ganske mange år etter at siste 1600 ble solgt rundt 1972-73. 

Men, vi snakker altså om Volkswagen her, og mange ville vært svært fornøyde med å få salgstall for sine modeller på nivå med de tallene som skuffet internt i VW-konsernet. Slike biler var med andre ord ikke uvanlige på norske veier heller langt inn på 1980-tallet, selv om de ble ganske umoderne da forhjulsdrift og vannkjølte rekkemotorer tok over midt på 1970-tallet. 

Så vanlig var denne bilen fremdeles i 1989, at daværende eier, Svein Erik Olsen fra Aurskog Høland, ville sette sitt eget preg på den før han tok den med seg på treff. Og han tok ingen snarveier før han fullførte bilen i datidens rådende design-mote: Det skulle være «California Look» med minst mulig lister og pynt, og tilsvarende utjevnede karosserilinjer, og lakken skulle følge opp stilen med litt «splash-effekter» og farger som minnet om sorgløs surfing på USAs vestkyst. 

Olsen tok utgangspunkt i en 1600 Notchback fra 1966 som han fant et sted i Trøgstad, eller rettere sagt det som var igjen av den. Det var så lite at det ble klart at han trengte en donorbil, og den ble kuriøst nok lokalisert på den i dag verdensberømte bilskroten i Båstnäs ved Töcksfors i Sverige, der det den gangen fremdeles var full aktivitet. Donorbilen var en gammel svensk postbil, og siden postbudene i Sverige kjører biler med høyreratt for å komme inntil postkassene langs veien i fartsretningen, tenkte han det kunne være gøy å plukke over alt av høyreratt-relaterte deler.

Poenget med å bygge custombil er jo å lage noe ingen har maken til, og dette bidro i høy grad til å sikre nettopp det. Karosserimessig lot det seg den gangen fremdeles skaffe en god del originale deler gjennom Hot Shop i Trøgstad, og Olsen, som selv var biloppretter av yrke, sørget for en pinlig nøyaktig og samvittighetsfull restaurering i alle detaljer. 

Oppsiktsvekkende nok, faktisk, til at bilen vinteren 1991 ble presentert i svenske «Bilsport», og den vant bra med premier på treff den deltok på i hele Skandinavia i perioden 1989 til 1994, da den ble satt bort på lagring av eieren og byggeren. Han bygget for øvrig flere custom-utgaver av Type 3 både før og etter denne, men det er denne som står igjen som bilen folk i Volkswagen-miljøet fremdeles husker, over 20 år etter at den sist var å se i særlig grad i treff- og utstillingssammenheng. 

Bilen kom frem fra lagerplassen sin rundt år 2000, da den byttet eier et par ganger lokalt i Båstad. Mye mer ble det ikke å se til den før den fikk en oppfrisking etter lagringen med litt nytt i interiør, bremser og motor rundt 2012-2015. Da ble blant annet det tidligere injectionsystemet erstattet av et forgasseroppsett av typen man mener alvor med, og motoren ble også ytterligere frisert for å levere en pen slump mer effekt enn første eier på 1960-tallet kunne kose seg med. 

Bilen var klar for «nypremiere» på det berømte VW-treffet «Bug-In» i 2015, og har vært vist der igjen i 2016 og 2017, før den igjen begynte å tilbringe litt for mye tid i garasjen. Det har dagens eier nå tatt følgene av, og siden han mener at denne smått legendariske gamle custom-VWen med lokal Østfold- og Båstnäs-historie bør få rulle på veien så folk kan se den, har han nå gitt oss i Stasbil i oppdrag å finne en ny, motivert eier. 

Custombiler er ikke noe for alle, men en Type 3 er en litt glemt VW-modell som flere og flere får opp øynene for. Når vi her kan presentere en bil som ble bygget for snart 30 år siden, og fremdeles er i meget god stand, er det åpenbart at jobben som ble gjort den gang var rimelig førsteklasses, og med den oppmerksomheten bilen fikk den gang er det fremdeles mange som husker den. 

Har du lyst på noe som ikke alle har maken til, men som mange husker fra bilblader, treff og utstillinger fra en voksen mannsalder siden, bør du altså komme innom oss og sjekke ut denne unike bilen. Legender vokser ikke på trær, men en sjelden gang kan du få nærkontakt med et lite stykke norsk bilhistorie, slik som her.