+47 926 35 514
Trans Am GTA – 1980-tallets råeste Pontiac

Trans Am GTA – 1980-tallets råeste Pontiac

Selv storheter som Pontiacs fyrrige ildfugl Firebird ble ganske så tam ut over det forbruks-orienterte 1980-tallet. Her er bilen som likevel holdt minnet fra tidligere tider levende. 

Av Tore Robert Klerud 

Promotering gjennom TV og film er gull verdt for enhver bilprodusent. Hva hadde for eksempel Volvo P1800 vært uten Roger Moores detektiv-yndling «The Saint» eller Ferrari 308 GTS uten bebartede Tom Sellecks avslepne karakter i «Magnum P.I.»? Svaret er i det minste «langt mer lettglemt enn de faktisk ble». 

Men en av historiens helt store automobile film- og TV-stjerner er et amerikansk bøllefrø av en bil, nemlig Pontiacs litt mer påkostede utgave av GMs pony car Chevrolet Camaro: Pontiac Firebird Trans Am. Når navnet er nevnt, forstår de aller fleste som er født mellom 1950 og 1990 – og ikke har tilbragt alle de årene under en sten i skogen – at vi tenker på «Smokey and the Bandit» eller «Knight Rider». 

I førstnevnte filmtrilogi som så dagens lys i 1977, var det Burt Reynolds som i en sort andre generasjons Trans Am Special Edition kjørte som et svin for å avlede intetanende sheriffer om diverse lyssky trailertransporter i litt for friskt tempo, før han i den tredje og heldigvis siste filmen byttet til en tredje generasjons utgave av samme bil. De to første filmene ble legender – den trede «not so much»… 

Men de banet veien for at TV-serien «Knight Rider» på begynnelsen av 1980-tallet fikk en flying start. Trans Am var blitt et ikon både hjemme i USA og i utlandet, og da scifi-serien med en foreløpig ganske ukjent David Hasselhoff i den menneskelige hovedrollen ble lansert rett etter introduksjonen av tredje generasjon Pontiac Firebird, lå alt til rette for suksess. 

Med én litt uvant twist: Her var det bilen som var selve stjernen. Hasselhoff fikk bare en free ride, bokstavelig talt, som etter hvert skulle føre ham over i badevakt-bransjen på verdens TV-skjermer. Det kunne han takke Pontiac – og «Kitt» – for. 

«Kitt», eller «Knight Industries Two Thousand», var altså en 1982 Pontiac Firebird Trans Am, første årsmodell av tredje generasjon, som hadde overnaturlige evner, og hjalp sin menneskelige kompanjong med å fakke gangstere. Ofte alene, etter at Hasselhoff på menneskelig vis hadde rotet seg bort, og blitt tatt til fange. Men «Kitt» kunne åpenbart det aller meste, fra å yste ost til å gjøre seg selv usynlig, og når den satte seg selv i «drive» og la ut på autonome kjøreturer som gir dagens teknologi-utviklere blanke øyne var det aldri tvil om hvem som ville seire. 

Pontiac Firebird kom på markedet som en litt mer upscale-versjon av Chevrolet Camaro allerede i dennes introduksjons-år 1967. To år senere kom toppmodellen Trans Am, som utover i andre generasjon mellom 1970 og 1981 skulle inneholde «alt»; både Esprit-utgavens høye utstyrsnivå og Formula-utgavens sportslige ressurser. Mest iøyenfallende ble etter hvert, som nevnt, SE-utgaven av Trans Am, som med sort lakk, gullfarget panser-ørn og generøse mengder gullfarget pinstriping og dekor for øvrig virkelig syntes i gatebildet. 

Og resten kunne man altså takke Burt Reynolds «Bandit»-figur på filmlerretet for. 

Da det i 1982 var tid for tredje generasjon, og TV-stjernen «Kitt», hadde verden høye forventninger til den nye bilen. Og GM hadde gått all in for å utvikle en fremtidsrettet bil. Camaro og Firebird ble som før basert på samme grunnkonstruksjon, med litt mer tradisjonell amerikansk styling på Chevroleten der hvor den dyrere Pontiacen var litt særere og – visstnok – litt mer «europeisk inspirert» i designet. Det er mulig at det made sense ut fra hvordan amerikanere oppfattet europeere og europeisk design, for oss var akkurat den definisjonen litt vanskelig å forstå. 

Uansett ble tredje generasjon Firebird (og Camaro) svært lekre biler med tidløst design, svært lav luftmotstand, og med innskjerpinger på vektsiden som la alt til rette for god drivstofføkonomi. Faktisk hadde resten av konstruksjonen litt å gå på i forhold til datidens motorteknologi, ut fra hva man forventet av fremtidige oppfinnelser på motorstyrings-fronten regnet man med at bilene kunne bli enda bedre i løpet av levetiden enn de var ved introduksjonen. 

For det tok liksom ikke helt av i utgangspunktet. Basismotoren i den enkleste Firebirden var faktisk fremdeles en 2,5 liters rekkefirer på 90 hestekrefter i 1982, og med den tipper vi man faktisk kunne merke at luftmotstanden økte når man åpnet vippelyktene, som var ett av de mest markerte design-forskjellene på Firebird i forhold til Camaro. Det fantes diverse alternativer i form av V6- og V8-motorer, men selv Trans Am måtte de fleste årene klare seg med 5 liters volum og 165 hestekrefter mesteparten av tiden. 

Men så, i 1987, skjedde det noe, i og med lanseringen av en ny toppmodell: Trans Am GTA – Grand Turissimo Americano. Det var for øvrig året etter at bilen på bildene var blitt solgt som nybil her i Norge, som en billigere og enklere utstyrt Firebird-utgave. Muligens med grønne skilter, utmontert baksete og en formstøpt «kulp» som pickup-plan der hvor den store glassbakluken opprinnelig var. Det var nemlig slik svært mange Camaroer og Firebirder slapp løs på norske veier gjennom et avgiftsmessig smutthull, som ble tettet igjen etter svært kort tid. 

Uansett hvordan denne bilen så ut da den ble solgt ny i Norge, så var den ikke helt som den er i dag. 

GTA-utgaven fikk samme 5,7 liters V8 som nylig var introdusert i Chevrolet Corvette, bortsett fra Corvettens aluminiumstopper. Dermed ble effekten respektfullt holdt under Corvetten, men med 225 hester ble GTA-utgaven uansett en langt freskere Trans Am enn man så langt i andre generasjonens livsløp hadde kunnet bestille. Så sterk, faktisk, at man i USA ikke fikk bestille den med T-tak, da den store motoren ved en test hadde produsert så mye moment at T-topkarosseriene vred seg nok til at den store bakruten ble knust. 

Husker vi ikke feil, var smutthullet den gang å finne en GTA som var solgt ny i Canada. Der var man ikke så nøye på det, og solgte GTAen også med T-tak… 

Tilbake til bilen på bildene, så er den i dag altså en langt flottere bil enn den startet livet som. Firebirden fra 1986 har i løpet av tiden i sin nåværende eierfamilie, der den for øvrig har holdt hus i over 15 år, blitt gjenstand for en omfattende restaurering, der en komplett 1989 GTA fra Sverige har fått avgi absolutt alt av deler som var unike for den utgaven. Det vil si 5,7 liters motoren, som i 1989 var oppjustert til 230 hester, interiøret med langt sportsligere stoler enn i standardutgavene, WS6-understellspakken med stivere fjærer og dempere, grøvre stabilisatorstag og kjappere styring, 16 toms felger, emblemer og diverse annet stæsj. 

Kort sagt ble GTA-utgaven det tredje generasjons Trans Am burde ha vært hele tiden, i betydningen kjøreglede og prestasjoner. Kanskje kunne også den tredje filmen i «Smokey and the Bandit»-trilogien også blitt reddet dersom Bandits den gang flunkende nye 1982-modell hadde hatt ressurser som matchet utseendet. 

Det er i hvert fall sikkert at denne norske 1986-modellen har hatt svært godt av å bli klonet til en 1989 Trans Am GTA, omsorgsfullt og kyndig utført slik at det bare er chassisnummeret som avslører at bilen startet livet som noe litt annet enn den er i dag. Alle forandringer er for øvrig godkjent og innført i vognkortet, slik at det ikke skal være noen leie overraskelser som ligger og venter der foran vippelyktene. 

Som på denne bilen ikke hefter luftstrømmene nok til at det merkes i det hele tatt…