BMW E24 coupé – Tyskeren som spilte på 6

BMW E24 coupé – Tyskeren som spilte på 6

Tyske bilkonstruktører har fra tidenes morgen vært mer opptatt av funksjon enn følelser. Men noen ganger glimter også de til. 

Av Tore Robert Klerud 

Før noen arresterer oss: Jada, de hadde glimtet til også før bilen på disse bildene så dagens lys midt på 1970-tallet. Men aldri så ofte eller så mye at vi mistenkte dem for at det i det hele tatt var noen særlig prioirtert oppgave. Det var ingeniører som ble blanke i øynene av tyske biler, ikke designere. 

Som vi har antydet mener vi – og svært, svært mange andre – at dette er ett av unntakene fra regelen: BMWs første 6-serie coupé, med internkode E24, som kom midt på 1970-tallet og faktisk var med helt frem til 1990-tallet banket på døren. 

Og i løpet av alle de årene hadde det bare blitt gjort en markert facelift, som påvirket svært mye under skalllet, men tilsvarende lite utenpå. Mot slutten av modellens livsløp ble det riktignok plusset på litt mer plastikk og styling, men – med tanke på at vi snakker om siste halvdel av 1980-tallet – egentlig i beherskede mengder, det også. 

Kanskje ikke helt overraskende var det en franskmann som var mer enn bare litt ansvarlig for den usedvanlig linjelekre og, skulle det vise seg, ekstremt tidløse BMW-coupeen. Paul Bracq het han, og da nikker mange gjenkjennende på hodet. 

Bracq hadde i en årrekke på 1950- og mesteparten av 1960-tallet vært ansatt som sjef i designavdelingen hos Mercedes-Benz i Sindelfingen, og der vært ansvarlig for designmessige høydepunkter som den digre 600-limousinen og den såkalte «Pagode»-generasjonen av SL-serien. Samtidig var han også ansvarlig for den tradisjonelle traveren W114 og 115, også kalt «strek-8», som kanskje mer enn noen annen modell etablerte Mercedes-Benz sitt ry for høy kvalitet og slitestyrke. 

Altså kunne han ha to tanker i hodet samtidig, den gode Bracq. Og selv om han ikke ble værende lenge hos BMW, faktisk bare en knapp femårsperiode etter at han ble ansatt som sjefsdesigner i 1970, satte han spor etter seg. 

Sporene ble i første rekke i form av toppversjonene 7-serie, som var BMWs nye luksus-sedan, og altså 6-serien, som var den linjelekre coupé-utgaven av 7-serien. 

I hvert fall rent visuelt, for 6-serien så ved både første, andre og tredje øyekast ut til å være utviklet med utgangspunkt i 7-serien. Det var imidlertid bare utenpå. Chassis-teknisk var nemlig coupeen basert på komponenter og en strukket bunnplate fra den mindre 5-serien, noe som også gjorde at den føltes som en helt annen, og langt mer sportslig bil å kjøre, enn den store 7-seriesedanen. 

Det ville da heller ikke vært BMW hvis de hadde bygget en coupé som bare så sportslig ut, men der de hadde tatt snarveier med hensyn til kjøreegenskaper og kjørefølelse for å komme dit… 

Neida, BMW tenkte som så, at hvis direktørene vil ha coupé, så skal de da få en coupé som både er stor og luksuriøs som de er vant til, men som er underholdende å kjøre som om det var en langt mindre bil. Bracq og kompani skred til verket, og resultatet ble altså E24-coupeen. 

Og som sagt – halvannet tiår i produksjon med bare bagatellmessige visuelle endringer underveis tyder på at de hadde gjort alt riktig. Det eneste som ifølge de fleste BMW-entusiaster står i veien for E24ens ultimate idoldyrking er dens forgjenger – coupeen med internkode E9, designet av Bracqs like legendariske forgjenger Wilhelm Hofmeister, som med litt lettere 1960-tallsdesign og ekte hardtop-karosseri uten midtstolpe gjerne omtales som BMWs lekreste bil gjennom tidene. 

Slike sko er vanskelige å fylle, uansett hvor bra man gjør det. Men altså – E24 forble altså i produksjon med gode produksjonstall gjennom halvannet tiår, mens forgjengeren E9 var moden for fornyelse etter bare halve tiden. 

Om den så er bare BMWs «nest vakreste coupé» gjennom tidene, så er det uansett en flott bil. Designet slo an umiddelbart da den kom, opprinnelig som den forgasser-bestykkede 630 CS og som toppmodellen 633 CSi, med injection – bilen som figurerer på disse bildene. Med 3,2 liters volum og 197 hester sparket den brukbart unna for sin tid, og forskjellen opp til den litt senere introduserte 635 CSi var ikke på mer enn 21 hestekrefter. 633 og 635 ble produsert parallellt frem til midten av 1980-tallet, da sistnevnte overtok som toppmodell «for vanlige folk», og M635 CSi med motoren fra supersportsbilen M1 ble den våte drømmen på toppen av stigen, reservert for noen få. 

En vanlig 6-serie var heller ikke noe for hvermannsen i sin tid. Norske bilavgifter gjorde slike automobile eksesser utilgjengelige for de aller fleste, og kilder på nettet vil ha det til at en grom 6-serie kostet like mye i avgifter som en Porsche 911 Turbo. Dermed ble det aldri mange slike biler på norske veier da de var nye. Vi måtte nøye oss med å se at berømtheter som Harry Klein og Cliff Barnes kjørte dem på TV, og lese bruktannonser i tyske «Auto, Motor und Sport» og forsøke å regne oss frem til hva det ville koste å bruktimportere en hit. 

Det er for øvrig det som er bakgrunnen også for denne bilens herkomst. Ikke som ny og svindyr, riktignok, men på alderens høst byttet denne bilen statsborgerskap fra svensk til norsk ved oppnådd veteran-alder for ti års tid siden. Hva den har opplevd underveis er det ikke godt å tro eller mene noe om i dag, men alt tyder på at den har hatt det noenlunde greit på ferden. Teknisk er den i godt hold, mens det rent finishmessig er ting å ta tak i for den som ønsker å ha den som et «rullende objekt» som kan gjøres litt finere foran hver sesong – om man så ønsker. 

Uansett er den strøken nok, og de tidløse linjene fungerer fremdeles slik de alltid har gjort, slik at den vekker oppmerksomhet der den kommer. Og med teknikk som er godt fulgt opp underveis, har den også kjøreegenskaper av godt, gammeldags BMW-kaliber. Denne bilen bygger altså på chassisteknikk fra første generasjon 5-serie, E12, mens 6-serien etter faceliften i 1982 er basert på E28-generasjonen av 5-serie. Uansett snakker vi altså om det som var en av samtidens mest kjøreglade biler – og i denne store luksuscoupeen får du altså et design som sier 6 i tillegg.