Klare for en 17. mai det lukter bensin av

Klare for en 17. mai det lukter bensin av

Det tok 50 år og et særdeles dødelig virus for å komme dit. Men nå kan det se ut til at bilhobby er blitt like stuerent i Norge som i Sverige. 

Av Tore Robert Klerud 

Nesten helt siden krigens dager har folk verden over hatt et ukomplisert og raust forhold til veteranbiler. Både erklærte nostalgikere og andre har smilt og hygget seg med disse svært påtagelige påminnelsene om teknikk fra gamle dager, og i hele den industrialiserte delen av verden har bilhobby, med størst fokus på nettopp veteraner, blitt mer og mer utbredt i takt med hva man har hatt råd til å befatte seg med på hobbybasis. 

I USA har bilhobby og bilkultur vært spesielt sterkt befestet. Og på vår side av Atlanterhavet har svenskene vært i føringen når det gjelder å inkludere bilhobby i dagliglivet – for en svensk familie å ha en spesiell bil i garasjen, som man hopper inn i for å kjøre en tur for å treffe andre eller bare for å kjøpe iskrem, har vært helt vanlig i mange, mange år. 

Til ikke ubetydelig misunnelse for oss her i landet. For mens bilhobby har blitt mer og mer av en massekultur også i andre land rundt oss, har både avgiftsnivå og sosiale rammebetingelser virket som en bremsekloss her hjemme. «Unødig bilkjøring» skulle være dyrt, ombygging av biler etter eget hode skulle være omtrent umulig, og det å posere i noe som kunne tenkes å være kostbart, skulle om ikke annet kollidere ganske kraftig med Jantelovens bestemmelser. 

Samtidig har det vært greit å ha noen «utskudd» med veteranbil i garasjen man kunne ringe til når det var bryllup på gang. Men ut over det har det vært så som så med den allmenne aksepten, selv de mest striglede biltreff-arrangementene har måttet leve med raggar-stempel og overbærenhet fra omgivelsene. 

Men nå blir det andre boller. Med utsikter mot den første 17. mai etter 1944 der vi ikke kan slå oss løs og feste i hjertelig trengsel, slik vi heldigvis er bortskjemte med, ser det ut til at veteranbiler og generell bilhobby kan komme til å bli det som «redder» dagen over hele landet. «Bil for tog» har blitt et viktig innslag i, om ikke selve hovedbestanddelen av det offentlige 17. maiprogrammet flere steder, og både bilentusiaster og publikum ser ut til å glede seg akkurat like mye til å både se og bli sett.  

Uten at det er så enkelt å se helt for seg hvordan dette blir på forhånd, er det mye som taler for at paradene rundt om kan komme til å minne mye om det amerikanerne har av parader på sin nasjonaldag 4. juli – og det svenskene ganske sikkert ville ha hatt, dersom de hadde en historie som i større grad hadde manet dem til å gjøre noe ut av sin egen nasjonaldag 6. juni. 

Marker kommune er ikke noe unntak. Den lange og smale kommunen deles på langs av to sjøer i Haldenvassdraget, med kommunesenteret Ørje som naturlig knutepunkt i midten. Her skal det naturlig nok kjøres i «åttetall» rundt sjøene, slik at hele kommunen på en måte blir arena for nasjonaldagsfeiringen, noe som ikke har skjedd på mange, mange år, siden grendeskolenes forskjellige 17. maitog figurerte rundt omkring. 

Nå er lokale bilentusiaster i gang i garasjene rundt om, for å glede seg selv og andre med blankpolerte doninger kledd med flagg og kanskje ett og annet øvrig påfunn også på den store dagen. For når vi ikke kan samles i store flokker, regner de med at det blir mange fremmøtte langs ruta for å tute og vinke når kortesjen av hobbykjøretøyer på både to og fire hjul kommer forbi. 

– Dette blir morsomt, og noe vi aldri har vært med på før. Litt som både 17. mai og biltreff på én gang, sier Raymond Jensen, en av de markante profilene i Markers etter hvert så omfangsrike bilhobby-miljø. 

Raymond har mye å sammenligne med, også. Nylig rundet han 60, og den grandiose feiringen med innleid band og stor festivitas måtte også avlyses – av samme årsak som gjør at nasjonaldagsfeiringen nå blir en ganske desentralisert og visuell foreteelse. Raymonds 60-årsdag ble feiret med cruising rundt om gjennom nabokommunene – og på det meste var over 30 biler og motorsykler med i følget. 

Stor oppslutning kommer det også til å bli på 17. mai. Og publikummerne, som er oppfordret til å se kortesjen fra sine egne hus og innkjørsler langs ruta heller enn å samles på knutepunktene underveis, kan glede seg til et ganske variert syn. For her blir det ikke bare digre amerikanere, som Raymond Jensens over seks meter lange Cadillac limousine fra 1958, men også langt mindre og mer hverdaglige farkoster. 

I kategorien «biler som en gang fantes i hopetall, men som i dag er hyggelige nostalgi-perler», finner vi Tove Husebråtens metallicblå Volkswagen Boble fra 1972. Med tidstypiske setetrekk i ku-mønster og jålete hvitside-dekk er bilen langt mer iøyenfallende enn vi kan huske at slike biler pleide å være den gang de var nye, men det kan selvsagt også ha med det å gjøre at det er færre slike biler som kjemper om oppmerksomheten i trafikken i dag. Også Tove pusser litt ekstra på krommen nå om dagen, og gleder seg til å feire nasjonaldagen på hjul. 

Og det gjør også døtrene, som synes det å kombinere å kjøre veteranbil med å vifte med flagg og rope «hurra» blir en morsom feiring – om enn ikke helt som vanlig på 17. mai. 

De som ikke har ordnet seg med veteranbil ennå, har for øvrig også mulighet til å få på plass det de trenger dersom de heller vil delta i kortesjen enn å se på den når den store dagen opprinner. I entusiastbil-butikken Stasbil sitter innehaver Even Eng med lokalet fullt av morsomme biler, selv om de siste ukene også for ham har vært spesielle som følge av korona-smitten. 

– Utsiktene til en sommer der vi må holde oss hjemme og finne på noe hyggelig her, har helt klart slått positivt ut for oss som driver i denne bransjen. Salget av entusiastbiler har gått strålende de siste ukene. Her handler det nok om gamle drømmer som plutselig lar seg realisere ved hjelp av omdisponerte feriebudsjetter. Og kursfallet på norske kroner gjør også at veteranbiler som allerede finnes i Norge er blitt enda bedre investeringsobjekter enn de tidligere har vært. Det har blitt mye dyrere å importere biler, og prisnivået på de som allerede er her har ikke beveget seg særlig oppover ennå, sier Eng. 

Som lover at det skal være mulig å ha bil til 17. mai dersom man bestemmer seg fort. Og har du ikke flagg og fløyter, så skal det saktens bli en råd med det også, legger han til.